De som over middagshøyden rapporterer at de jevnlig gleder seg over livet har økt sjanse til å leve lenger enn andre, viser studie.

De som nyter livet lever lenger

Jo lenger du har glede av livet når du blir gammel, desto lavere risiko får du for å dø for tidlig. Forskere har også funnet ut hva som gjør at noen beholder livsgleden lenge. Å ha ektefelle, jobb og god råd er lurt. 

14.2 2017 04:00

Livsglade personer lever lenger enn grinebitere, ifølge en ny, britisk studie som er publisert i tidsskriftet BMJ.

Også tidligere studier har vist at tilfredshet med eget liv og gleden hver og en føler ved å leve, har kobling med økt livslengde. Men da har forskerne målt den enkeltes opplevelse av velvære på et bestemt tidspunkt. Hvor viktig det er å føle seg vel over tid, har ikke vært kjent.

Derfor bestemte forskere ved University College of London å teste om hvorvidt det å glede seg over livet over lenger tid, hadde mer sammenheng med dødeligheten enn enkeltstående drypp av glede.

Livsnytere og hengehoder

Studien omfattet nesten 9500 kvinner og menn over 50 år. De var med i en større undersøkelse om aldring.

Hvor mye de nøt livet ble målt tre ganger med to års mellomrom mellom 2002 og 2006. Forskerne sammenlignet så dette med når de døde helt frem til 2013.

Deltakerne fikk fire ulike spørsmål som gikk på livsglede. De som svarte at de noen ganger eller ofte følte at livet var en festlig dans på roser, ble regnet for å ha være livsnytere. De som svarte at de aldri eller sjelden følte noe å glede seg over, havnet i den andre surpomp-båsen.

En av tre var jevnt lykkelige

Hele en av tre, eller 34 prosent, oppga at de nøt livet gjennom hele perioden.

Fire av fem, eller 42 prosent, oppga at de hadde glimtvis glede av livet på ett eller to tidspunkter.

En av fire deltakere, eller 24 prosent, rapporterte at de ikke nøt livet noe særlig gjennom hele perioden som ble målt.

Kvinner og gifte mer fornøyd

Det var flere kvinner enn menn som frydet seg over livet. Andelen fornøyde var også høyere blant dem som var gift eller samboere.

Forskerne målte også forhold som kunne innvirke på deltakernes følelser, som økonomi, utdanning, helseproblemer og depresjon.

Helse, utdanning og penger

Ikke så overraskende spilte også utdanning og god økonomi positivt inn. De yngste blant deltakerne og de som hadde en jobb å gå til, var også overrepresentert i den livsglade gruppen.

Det var 1310 dødsfall i årene som fulgte. Forskerne fant en jevn sammenheng mellom livsglede og livslengde. Dødeligheten steg proporsjonalt med hvor få lyspunkt de oppga at de hadde i livet.

For eksempel falt dødeligheten med 17 prosent blant dem som oppga lykkefølelse på to tidspunkter. De som frydet seg over livet på alle de tre tidspunktene som ble målt, hadde 24 prosent redusert dødelighet. Det betyr at de hadde lavere risiko for å dø før gjennomsnittet.

Påvirker psyken fysisk helse?

Forskerne påpeker selv at sammenhengen kan skyldes at alvorlige helseproblemer fører til manglende livsglede og økt risiko for å dø.

For å finne ut av dette, undersøkte de om mange av grinebiterne døde rett etter den siste målingen fordi de var livstruende syke, men det utgjorde ingen forskjell i sammenhengen.

Forskerne understreker at dette er en observasjonsstudie. De kan derfor ikke trekke noen direkte slutninger om at livsglede i seg selv gjør at man lever lenger.

Likevel mener de at studien tilfører noe nytt. Det kan rett og slett være at det har en viss betydning for den fysiske helsen å føle seg vel og glede seg over livet, mener de.

Referanse:

Paola Zaninotto mf: Sustained enjoyment of klife and mortality at older ages: analysis of the English Longitudinal Study of Ageing. BMJ. 13.desember 2016. doi: https://doi.org/10.1136/bmj.i6267

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Antibiotikasalget i Norge har gått ned med 13,5 prosent de siste fem årene, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. 

Ti år etter at amerikanske Bill Kochevar ble lam fra skuldrene og ned, kan han igjen blant annet spise ved egen hjelp takket være ny teknologi.