Gravide har økt risiko for å bli alvorlig syke dersom de får influensa, blant annet kan de føde for tidlig. Helsemyndighetene i Europa og USA anbefaler derfor at gravide behandles med forebyggende medisiner hvis de kommer i nærkontakt med noen som har influensa.

Men hva med barnets risiko som misdannelser, sykelighet og dødelighet i nyfødtperioden? En rekke studier har gjennom årene tydet på økt risiko for visse sykdommer hos barnet hvis moren under graviditeten tok visse medisiner. 

En studie har for eksempel vist at gravides bruk av paracet kan øke risikoen for barneastma.

Mange er skeptiske til å ta medisiner under graviditeten. Nå viser en stor undersøkelse at bekymringen for komplikasjoner ved influensamedisin er ubegrunnet. Norske forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) var med på studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet BMJ.

Infeksjon uheldig i svangerskapet

Seniorforsker Kari Furu ved FHI mener derfor resultatene er viktige fordi det er mange gravide kvinner som blir utsatt for smitte i influensasesongen.

– Vi vet fra før at det er veldig uheldig å få infeksjon når man er gravid. Vi har lite kunnskap om hvordan infeksjon påvirker fosteret, men tidligere studier viser at det var uhensiktsmessig for fosteret at moren fikk influensa under graviditeten, sier hun til forskning.no.

Studier hvor forskerne sammenlignet barn av mødre som tok medisin mot svineinfluensa med andre mødre viste dette. 

Derfor anbefaler leger at kvinner som vet de er blitt eksponert for influensa, å ta forebyggende medisin for å begrense infeksjonen. 

Vaksine mot influensa anbefales ikke i svangerskapets første tre måneder. 

Omfatter 760 000 kvinner

Seniorforsker Kari Furu ved FHI og to kolleger har sammen med forskere i Danmark, Sverige og Frankrike sammenlignet nyfødte barn til 6000 gravide kvinner som tok legemiddel mot influensa i svangerskapet, med barna til flere hundre tusen kvinner som ikke tok legemiddelet.

– Over halvparten av de eksponerte kom fra Norge, fordi norske myndigheter i større grad anbefalte medisin til gravide, sier Kari Furu til forskning.no.

Konklusjonen er at de medisinerte barna ikke fikk flere helseskader enn andre nyfødte.

Ifølge forskerne er dette verdens største studie på området, og omfatter barna til drøyt 700 000 kvinner i Norge, Danmark, Sverige og Frankrike.

• Les også: Mange gravide tør ikke ta medisin mot kvalme

Undersøkte fødselsvekt og misdannelser

Forskerne undersøkte fødselsvekt, Apgar score, som vurderer nyfødte barns almenntilstand etter fødselen, forekomsten av tidligfødsel, dødfødsel samt potensielle helseskader som misdannelser.

Mødre som tok legemiddel mot influensa fikk ikke barn med flere helseskader enn andre kvinner. Forskerne kunne ikke påvise økt risiko for tidlig fødsel, dødfødsel eller dødsfall i løpet av nyfødtperioden blant de indirekte medisinerte barna. De kunne heller ikke finne at barn av mødre som tok influensamedisin hadde økt risiko for for misdannelser eller andre sykdommer i de fire første leveukene.

Studien bekrefter dermed andre studier på temaet, som har pekt i samme retning.

– Men disse studiene har vært for små til at forskerne med sikkerhet kunne si at legemidlene har vært trygge for fosteret, forklarer Kari Furu.

Denne studien baserer seg på helseregistre fra flere land og er stor nok til å oppdage forskjeller mellom eksponerte og ueksponerte barn, ifølge forskerne.

Forskerne har bare sammenlignet barna de første fire ukene etter fødselen. 

– Vi har ikke sett på mulige langtidseffekter, fordi det da er mange andre faktorer som spiller inn, og som vi ikke kan kontrollere for, forklarer Furu. 

• Les også denne saken fra forskning.no-eier Universitetet i Oslo: Analyser av navlestrengen skal hjelpe gravide til tryggere medisinbruk

Tamiflu mot svineinfluensa

De fleste kvinnene som hadde fått foreskrevet legemiddel mot influensa, hadde fått Tamiflu, som kan tas forebyggende i fem dager etter at vi har vært utsatt for smitte.

– Tamiflu kan brukes til behandling av influensa, men også som forebyggende behandling hvis man har vært eksponert for smitte av influensavirus. Et annet preparat i samme kategori er Relenza, men det er veldig lite brukt, forklarer Furu.

Medisinen virker ved at den begrenser virusformeringen i kroppen. 

Kvinnene som er med i undersøkelsen, fødte barn i årene mellom 2008 og 2010. De fleste av dem som hadde tatt medisin, hadde gjort det i forbindelse med utbruddet av svineinfluensa.

Funn ved farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo viser at for mange kvinner som har psykisk sykdom, er det bedre for både mor og barn at kvinnen bruker medisin enn å gå ubehandlet i svangerskapet. Der jobber de tverrfaglig med å gi bedre og balansert informasjon til gravide om medisinbruk. 

Forskningen ble finansiert av Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen, Karolinska Institutet i Sverige, Statens Serum Institut og Medical Research Council i Danmark, Université Toulouse III i Frankrike og Hallas-Møller-stipend fra Novo Nordisk Foundation.

• Les også: Antidepressiva under graviditeten kan gi mindre barn

Referanse:

S. Graner mf: Neuraminidase inhibitors during pregnancy and risk of adverse neonatal outcomes and congenital malformations: population based European register study. BMJ, 28.februar 2017. doi: https://doi.org/10.1136/bmj.j629