Emmanuelle Charpentier er en av forskerne som fant ut at det såkalte CRISPR Cas9 kan brukes til å redigere i DNA. Hun besøkte Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. (Foto: Ingrid Spilde)
Stjerneforsker oppfordrer unge forskere: - Gå dypt!
Det er ikke lenge siden Emmanuelle Charpentier var helt ukjent. Nå venter verden på at hun skal få Nobelprisen. Onsdag var dama bak det revolusjonerende DNA-redigeringsverktøyet CRISPR Cas 9 på besøk i Oslo.
I hvert fall ikke utenfor sin egen lille krets av forskere.
På onsdag måtte Det Norske Videnskaps-Akademi derimot stenge dørene foran ansiktet på folk som hadde kommet for å høre henne snakke. Lokalet var allerede fullt. Og det er ikke så rart.
Emmanuelle Charpentier er blitt verdenskjent. Siden 2014 har hun blitt tildelt over 20 ulike forskerpriser, og i 2015 satte Time henne på sin liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker.
Sammen med et knippe andre forskere har hun gjort det mulig å bruke såkalt den såkalte CRISPR Cas9-metoden til å redigere i DNA-et.
Plutselig er genmodifisering blitt enkelt, billig og mye mer presist.
Nobelpris-materiale
Bare fire år etter den første vitenskapelige beskrivelsene av metoden har tusenvis av forskere verden over tatt teknikken i bruk. Og den åpner for uante muligheter.
Lære hvordan CRISPR Cas9 virker her:
Mange tror den vil revolusjonere behandling av kreft og arvelige sykdommer. Eller vi kan bruke den til å utrydde malaria. Eller endre egenskapene til planter eller dyr. Eller vekke til live arter som har dødd ut.
– Dette er et viktig verktøy til den molekylærbiologiske verktøykassen for hele biologien - det være seg biomedisin eller evolusjonsbiologi, sier professor Nils Chr. Stenseth, leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved UiO og tidligere preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi.
Han ser absolutt ikke bort ifra at det vanker en Nobelpris på Charpentier og hennes kollegaer etter hvert.
– Alt kommer fra grunnforskning
Men Charpentier selv siktet ikke mot alle de mulige anvendelsene da hun begynte sitt banebrytende arbeid.
– Alt kommer fra grunnforskning, sa hun som avsluttende kommentar etter foredraget i Videnskaps-Akademiet.
Grunnforskning handler om å finne ut hvordan verden rundt oss virker, uten at kunnskapen nødvendigvis skal brukes til noe praktisk.
Annonse
Dykk ned i sakene! Emmanuelle Charpentier oppfordrer unge forskere til å grave seg ned i mekanismene som får liv til å virke slik det gjør. Det er der vi kan gjøre de helt store oppdagelsene. (Foto: Ingrid Spilde)
– Jeg har alltid hatt et medisinsk fokus, men også forståelsen av at all utvikling – for eksempel av antibiotika – stammer fra grunnforskning, sier Charpentier til forsking.no.
– Jeg begynte å gjøre mer «kjedelig» forskning. Jeg gravde meg dypere og dypere, fordi jeg forstod at hvis jeg ønsket å finne noe interessant måtte jeg gå dypt i mekanismene.
Fant bitte liten saks
Den nå verdensberømte forskeren dykket inn i bakterien Streptococcus Pyogenes og dens forsvarsmekanismer mot virus.
Det viste seg at bakterien har et protein som kan kjenne igjen visse biter av DNA-et – typisk deler av virus – og kutte det av akkurat der. Bakterien har rett og slett en bitte liten saks som kjenner igjen farlig virus-DNA og klipper det i stykker.
Denne saksa har Charpentier og hennes kollegaer gjort om til et redskap som vi kan bruke til å redigere gener akkurat slik vi vil.
- Jeg håpet at jeg en dag ville oppdage noe interessant, men jeg trodde ikke at det ville være noe så stort, sier Charpentier.
På spørsmål om hun råder unge forskere til å gjøre som henne – å gå dypt inn i grunnforskningen, svarer hun uten å nøle:
