Teknologien for å kartlegge arvestoffet har utviklet seg enormt det siste tiåret. Metodene er i dag svært effektive og billige, og kommersielle aktører har kommet på banen.

På nettsiden til amerikanske Map My Gene tilbyr de ikke bare å finne ut hva slags sykdommer du er sårbar for, men sier også at de kan finne ut hva slags talenter du og dine barn har anlegg for. Finner du for eksempel ut at barna dine har anlegg for å bli gode i fotball, skal du kunne gi dem en mer skreddersydd oppvekst for å utnytte potensialet.

• Les også: Finne meg selv – i genene

Tidligere denne uken arrangerte Bioteknologirådet debatt for å diskutere problemene rundt gentesting av barn i skole og idrett.

Bjørn Myskja, nestleder i Bioteknologirådet, sa at lovord fra nettsider som Map My Gene foreløpig bare er tøv, men at det kan bli mulig i fremtiden.

Egenskaper er vanskelige å kartlegge

Men hvor mye er det egentlig mulig å lese ut ifra gentester i dag?

Sammenhengen mellom gener og egenskaper er svært kompleks. Gener samspiller både med hverandre og med miljøet.

Lars Wichstrøm, professor i psykologi fra NTNU, illustrerer hvor komplisert det er å finne ut hva ulike gener gjør.

Hvor høy du blir er noe som i veldig stor grad blir bestemt av genene dine, fordi det er så arvelig.

• Les også: Bioteknologirådet vil regulere privat gentesting

Forskere har kartlagt over 670 ulike gener som henger sammen med høyde, i en studie på over 230 000 mennesker. Likevel så kan alle disse genene til sammen kun forutsi 16 prosent av variasjonen i høyden i befolkningen.

Men en egenskap som intelligens består av mange komponenter, og det er trolig er enda flere gener involvert i trekk som intelligens og personlighet enn høyde.

– For å identifisere nok gener til å kunne gjøre en treffsikker beregning av intelligens, måtte man ha gjort en svært omfattende studie med både gentesting og IQ-testing av mange millioner mennesker. Dette hadde tatt veldig lang tid. Et annet spørsmål er hvem som skulle finansiert og gjennomført et slikt prosjekt, sier Wichstrøm.

Målebånd og 60-meteren er bedre verktøy

Er det i det hele tatt noen gentester som kan si noe om hvor god du kan bli i noe?

– Gener for helt enkle ting, som for eksempel hvilken type muskelfibre du har mest av – raske eller lengre, eller høyde er ganske godt kartlagt, forteller Wichstrøm.

Det finnes blant annet en test av muskelfibre som kan kjøpes på apoteket.

– Men en gentest gir overhode ikke noe mer informasjon om potensielle sprintevner enn hva tiden på 60-meteren gir.

Når det gjelder høyde, forteller Wichstrøm at et målebånd er et langt bedre verktøy til å forutsi høyde enn det en gentest er.

– Ved å se på høyden til foreldrene, kan du treffe veldig godt på beregningen av barnets høyde. Mye bedre enn ved å se på en gentest, sier Wichstrøm.

Talent krever trening

– I dag er kartlegging av gener viktig i medisinen, fordi vi kjenner til enkelte gener som kan disponere for bestemte sykdommer, sier Lars Engebretsen i sitt innlegg på møtet. Han er medisinprofessor ved Universitetet i Oslo og Norges Idrettshøyskole.

• Les også: Vi vil ha gen-informasjon

Men han understreker at det ikke er slik at det finnes gener som avgjør om et barn er en fremtidig idrettsstjerne eller ikke.

– Det finnes ikke et bestemt gen for å løpe fort. Og selv om det finnes gener som er forbundet med visse egenskaper, betyr ikke det at de kan forutsi evner og talenter. Det er andre ting som er langt viktigere, påpeker Engebretsen

For om vi finner egenskaper som kan si noe om hvor god en liten jente kan bli i langdistanseløp, så har fortsatt trening enormt mye å si for hvor god hun blir i noe.

– Det er veldig viktig at fokuset på gener ikke overskygger det faktum at å bli god i idrett krever masse trening og et godt miljø, sier Engebretsen.

Noen er mer påvirkbare enn andre

På toppen av innviklede samspill mellom gener, har du forholdet mellom gener og miljø. Noen mennesker har også gener som gjør dem mer påvirkbare enn andre.

Wichstrøm forteller om en studie på depresjon, som viste at noen ble mindre deprimerte enn andre når de ble utsatt for stressende hendelser. Dette hang sammen med en gentype som bestemmer transport av signalstoffet serotonin. Forskerne konkluderte med at hvor mye du lar deg påvirke av omstendighetene, avhenger av hvilken variant du har av dette genet.

Svakhet i forskningen

Da disse resultatene omsider ble prøvd ut i en større studie, så fant de plutselig ingen sammenheng.

Men så ble det gjort en enda større studie, på over 40 000 personer, og forskerne fant igjen effekten.

– Men dersom du må teste 40 000 mennesker for å få effekt, så er effekten forsvinnende liten, sier Wichstrøm.

Han forklarer at problemet med å finne ut hvilken påvirkning gener har på ulike egenskaper er at det er altfor mange variabler å ta hensyn til. Samspill mellom mange gener og varianter av gener og forholdet mellom gener og miljø gir enormt mange mulige utfall.

– Mye av det vi har funnet om gener kan være falske positive resultater, som skyldes tilfeldigheter. Det er også et problem at forskere har en tendens til å publisere studier hvor de ikke finner sammenheng. Så alt i alt forstår vi fortsatt svært lite av rollen til de aller fleste genene, forklarer Wichstrøm.

Referanse:

Møte arrangert av Bioteknologirådet 22. oktober 2015, på Håndverkeren i Oslo.(http://www.bioteknologiradet.no/2015/10/frokostmote-i-oslo-gentesting-av-barn-i-skole-og-idrett/)