Noen mennesker har høy smerteterskel. Andre hyler og jamrer seg ved hver minste lille skramme.

Selv om det kan være fristende å tro at noen av oss simpelthen er pysete, er forskjeller i smerteoppfatning i høy grad genetisk.

Nå viser en ny internasjonal studie for første gang at forskjeller i smerteoppfatning blant eneggede tvillinger kan relateres til ni forskjellige «smertegener». Genene til eneggede tvillinger er identiske, men det kan være såkalte «epigenetiske» forskjeller mellom dem.

• Les også: Derfor blir tvillinger forskjellige

Oppdagelsen gir ny kunnskap om smerte og åpner opp for nye former for smertebehandling.

Det forteller hovedforfatteren for den nye studien, seniorforsker Jordana Bell fra Kings College i London:

– Selv om eneggede tvillinger har identiske gener for smerte, kan de likevel oppfatte smerte forskjellig. Studien vår viser at forskjellen i smerteoppfatning blant eneggede tvillinger ligger i kroppens kjemiske håndtering av bestemte gener.

• Les også: Tvillingtrøbbel

– Oppdagelsen lærer oss noe nytt om smerte, og om hvordan kroppen fanger opp smertesignaler. Denne kunnskapen kan vi bruke til å utvikle nye former for smertebehandling som målrettes mot epigenetikken, sier Bell.

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Tvillinger utsatt for smerte

Jordana Bell og kollegene hennes har undersøkt smerteterskelen hos 100 personer, blant annet 25 eneggede tvillingpar. Det ble vurdert ut fra hvor høye temperaturer de klarte å ta på.

Samtidig kartla forskerne personenes epigenetikk ved hjelp av blodprøver. Det oppdaget epigenetiske endringer i ni gener som forklarte forskjellen i smerteoppfatning.

• Les også: Fant genforskjell på eneggede tvillinger

Epigenetiske endringer kalles metyleringer, hvor et molekyl – et såkalt metyl – sitter på ulike steder på genene.

Jordana Bell forklarer: – De epigenetiske endringene er ansvarlige for om spesifikke gener kan leses av og uttrykkes i kroppens celler. Noen av disse endringene avgjør om bestemte varmefølsomme proteiner produseres, forteller hun.

Slik oppstår forskjellene

At personer har forskjellig epigenetikk, kan skyldes mange ting. Blant annet har forsøk på rotter visst at oppvekst har stor betydning. Rotteunger som blir passet godt på av moren, får en andre epigenetikk og en lavere smerteoppfatning enn de som blir utsatt for omsorgssvikt.

Miljøgifter kan også føre til endringer.

Jordana Bell tror også smerte i seg selv kan endre epigenetikken. Dette spørsmålet er målet for forskningen hennes fremover.

• Hør også: Å sammenligne tvillinger

– Det er en plausibel hypotese som vi prøver å undersøke ved å følge folks smertetoleranse over tid, forteller Bell.

Veien frem

Ifølge Lars Arendt-Nielsen, som er smerteforsker og leder av Center for Sensory-Motor Interaction, er den nye studien et skritt på veien til å forstå for eksempel kroniske smerter.

Forskningen kan også føre til bedre medisiner for alle de som lider av kroniske smerter.

– Det er helt avgjørende å forstå hvordan slike epigenetiske endringer kan påvirke kroniske smerter, som rammer om lag hver femte voksne danske. Det vil kanskje bli mulig å utvikle legemidler som kan nøytralisere DNA-metylering og dermed gjøre at pasienter ikke utvikler kroniske smerter, sier Arendt-Nielsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.