Kan foreldrenes gener være avgjørende for hva slags oppvekstmiljø de skaper for barna sine?

Miljø kan også være arv

Selv genene vi ikke får av foreldrene våre kan være med på å forme oss, ifølge ny forskning.

6.2 2018 05:00

Arv eller miljø?

Er du skoleflink, engstelig eller kriminell på grunn av genene du fikk fra foreldrene dine eller på grunn av miljøet du vokste opp i?

Spørsmålet om hva som gjør oss til dem vi er har vært gjenstand for opphetede debatter blant både forskere og folk flest, ikke minst i kjølvannet av NRK-serien Hjernevask i 2010.

Uenigheten blir nok ikke mindre av at avstanden mellom naturfag og samfunnsfag tradisjonelt har vært stor. Eller at det kan være svært vanskelig å skille ut hva gener og miljø egentlig bidrar med.

Og nå kan islandske forskere altså gjøre spørsmålet enda mer komplisert.

De argumenterer nemlig for at deler av miljøet som påvirker oss, faktisk kan være arv.

Arv gir miljø

Ideen til Augustine Kong og kollegaene hans er at oppvekstmiljøet ditt i stor grad er skapt av foreldrene dine. Og at genene deres har mye å si for hvordan de skaper dette miljøet.

Dermed kan altså genene til foreldrene dine påvirke deg, selv uten at du har arvet dem.

Forskerne har undersøkt ideen ved å se på utdanningsnivået til over 20 000 islendinger. Forskerne vet fra før at utdanningsnivået du oppnår er påvirket både av genene dine og miljøet du vokser opp i.

Den lille øynasjonen er det perfekte sted å undersøke saken nærmere, fordi befolkningen er svært godt kartlagt og halvparten av innbyggerne allerede er gensekvensert. Dermed kan forskerne sammenligne genene til foreldre og barn med data over utdanningsnivået.

Genetisk miljø

Kong og co lette etter ulike gener vi vet påvirker lengden på utdanningen. Men de så etter en spesiell kombinasjon: Tilfeller hvor en av foreldrene hadde slike gener, men hvor barnet ikke hadde fått dem.

Resultatene viste at foreldrenes gener likevel påvirket barnas utdanningsnivå.

Hvert enkelt gen hadde bare litt å si. Men effekten av mange slike gener kunne til sammen ha betydelig innflytelse på barnas utdanningsnivå, selv hos barn som ikke hadde arvet disse genene.

Kong og kollegaene tror at genene var med på å forme oppvekstmiljøet forelderen skapte for barna, og at dette påvirket igjen ungenes eget utdanningsnivå.

Forskerne kaller fenomenet genetisk miljø.

30 prosent

Virkningen av det genetiske miljøet var ikke er like sterk som det å arve selve genene, men bidro likevel betydelig, ifølge Kong og kollegaene. De anslår at effekten tilsvarte omtrent 30 prosent av virkningen av å ha selve genene.

I framtida blir det viktig å forsøke å finne ut hvilke gener som har betydning for miljøet foreldrene skaper, skriver forskerne.

De minner imidlertid om at det ikke bare er foreldrene som skaper et oppvekstmiljø. Det er viktig å ikke glemme bidragene fra for eksempel søsken.

Tett sammenfiltret

Hvordan ideen om genetisk miljø mottas i ulike forskningsmiljø, gjenstår å se. De siste åras forskning – for eksempel på såkalt epigenetikk – har vist at gener og miljø henger tett sammen. Vonde opplevelser i barndommen kan for eksempel endre måten genene våre virker.

Forsker Piter Bijma ved Wageningen University I Nederland er ikke overrasket over de nye resultatene. Ifølge New York Times mener han de stemmer godt overens med kunnskap vi lenge har hatt om husdyr.

Psykolog K. Paige Harden og økonom Philipp Koellinger kommenterer resultatene i Science, samme tidsskrift hvor studien fra Island er publisert.

– Genetisk miljø er nok et overbevisende eksempel på hvor tett sammenfiltret genetiske og miljømessige mekanismer er, skriver forskerne, som ikke selv har vært med på den islandske studien.

De nye resultatene belyser utfordringene som forfølger forskere som forsøker å forstå menneskelig adferd, mener Harden og Koellinger.  

– Dette illustrerer hvordan det å forstå arv kan gi oss nye redskaper for å studere miljø.

Referanser:

Augustine Kong, m. fl., The nature of nurture: Effects of parental genotypes, Science, februar 2018. Sammendrag.

P. Koellinger & K. P. Harden, Using nature to understand nurture, Science, februar 2018. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse