En åtte år gammel gutt ble en tirsdag morgen knivdrept på åpen gate i den svenske byen Linköping i 2004. En kvinne i midten av 50-årene ble funnet hardt skadd like ved. Etter 16 år ble en tidligere ustraffet mann pågrepet i sommer, som følge av DNA-funn i slektsgransknings-databaser.(Foto: Lasse Hejdenberg / NTB)
Mann nylig dømt for dobbeltdrap etter genetisk slektsgranskning
I 2004 ble en gutt på åtte år og en 56 år gammel kvinne stukket i hjel i Linköping, Sverige. Gjerningsmannen hadde lyst hår og blå øyne, ifølge DNA-analyse. Så stoppet etterforskningen opp. Nylig ble han dømt i Sverige – 16 år etter.
Det grufulle dobbeltdrapet var i mange år en uløst gåte. Politiet fant riktignok store mengder DNA på åstedet, dels på drapsvåpenet. Men det skulle ta 16 år før de fikk en match.
For at DNA-spor skal ha verdi, må politiet få et treff. Enten på en mistenkt, eller ved søk i strafferegistrene.
I denne saken var det null treff på tidligere straffedømte. Politiet gjorde også en massescreening av 6000 personer som bodde i området, eller var i nærheten på tidspunktet drapet skjedde, men uten resultat.
Nå i sommer løste svensk politi til slutt gåten ved hjelp av etterforskende genetisk slektsforskning. 1. oktober ble han dømt til psykiatrisk helsevern, skriver Expressen.
Gjerningsmannen hadde lyst hår og blå øyne
Genetikerne kan også bruke DNA for å finne ut hvordan personen ser ut, ved å analysere selve DNA-sporet.
I denne saken fant de ut at gjerningsmannen i Linköping var en vest-europeisk mann, med lyst hår og blå øyne.
Dette kalles på fagspråket at de fant hans fenotype. Dette er synlige, fysiske kjennetegn når genene blir undersøkt. Som høyde, hårfarge, øyenfarge.
- Vi kan så å si få frem biologiske øyenvitner ved å undersøke DNA-et til en mistenkt gjerningsmann, sier forsker på rettsmedisinsk genetikk Andreas Tillmar ved Universitetet i Linköping.
- I kjernen av hver enkelt menneskecelle er genetisk materiale gjemt, som koder for hvem vi er og hvordan vi ser ut. Vi kan så å si få frem «biologiske øyenvitner», illustrerer rettsmedisinsk genetiker Andreas Tillmar ved Universitetet i Linköping til forskning.no.
Kan brukes på ofre og gjerningspersoner
Men selv om de nå visste hvordan dobbeltdrapsmannen så ut, kunne politiet bare utelukke hvem som ikke kunne være drapsmannen.
Et dobbeltdrap i Linköping i 2004 var uløst i 16 år, før rettsmedisinere klarte å ringe inn gjerningsmannen ved hjelp av DNA-søk i slektsforskningsdatabaser. Han ble arrestert i juni i år, og var tidligere utstraffet.(Faksimiler av svenske aviser/Andreas Tillmar)
Kartlegging av utseendet og geografisk opphav kan gjøres både på antatte gjerningsmenn og drapsofre. Eller andre omkomne, som ingen aner hvem er.
- Svensk politi har brukt metoden med suksess i to etterforskningssaker.
Ny etterforskningsmetode
Måten politiet kan bruke DNA-spor på, blir stadig mer avansert.
Investigative genetic genealogi (IGG), er en ganske ny etterforskningsmetode. Rettsmedisinerne bruker DNA-funn til å gå i dybden både genetisk, og ved hjelp av søk i slektsgransknings-databaser.
De kan finne personens øyenfarge, hårfarge og hudfarge, med 70-95 prosents sannsynlighet.
De kan også finne biologisk alder, og det geografiske området personen kommer fra.
Dette kalles hel sekvensering av genomet.
Slike analyser forutsetter at det er funnet tilstrekkelig mengde DNA, og at de er lite forurenset av miljøet.
Bedre teknologi har gjort analysene raskere og billigere de siste årene.
Det fortalte Tillmar på et nordisk web-seminar om bruk av DNA i politietterforskning i regi av Nordisk bioetiske komite, NordForsk og Bioteknologirådet i Norge.
Der drøftet innlederne tekniske, juridiske og etiske utfordringer.
Dobbeltdrapet i Linköping var den ene saken. Den andre saken gjaldt funnet av en drept person som ingen savnet, den såkalte Ekebymannen.
Slektsgransking på nett
I flere år stoppet etterforskningen av Linköping-dobbeltdrapet opp.
Annonse
Så hvordan kom politiet videre etter dette?
Jo, det er her slektsgranskning kommer inn. Dette er en populær hobby, og mange av nettstedene som tilbyr databasert slektsforskning, tilbyr også medlemmene å sende inn DNA-tester.
Motivet for å sende inn sitt eget DNA, kan være å få svar på slikt som:
- Har jeg noen finske gener? Har jeg risiko for å få bestemte sykdommer? Eller har jeg noen tremenninger i Storbritannia, illustrerte Tillmar på seminaret.
Tillmar er forsker ved avdeling for molekylær medisin og virologi ved institutt for biomedisinsk og klinisk vitenskap ved Universitetet i Linköping.
Han jobber også som rettsgenetiker ved Rättsmedicinalverket.
Tillmar forsker på etterforskende genetisk genealogi for å forbedre metodene og hjelpe rettsmedisinerne i etterforskningen av forbrytelser.
Golden State Killer-oppklaringen inspirerte
- Det var avsløringen av «The Golden State Killer» i USA som fikk oss til å lure på om samme metode kunne brukes i svenske uløste krimsaker, forteller Tillmar.
The Golden State Killer sto bak flere titalls voldtekter og drap på 70- og 80-tallet.
Først i 2018 kom gjennombruddet. Den tidligere politimannen Joseph James DeAngelo ble avslørt som den beryktede seriemorderen i California.
Politiet fant ham ved at de fikk DNA-treff på slektninger av drapsmannen da de søkte i databaser for slektsgranskning. Forskning.no skrev om gjennombruddet her.
Annonse
Ekebymannen ble funnet drept i Skåne i 2003. I 2019 fikk politiet et gjennombrudd da de sporet mannens opphav til Kroatia, etter å ha søkt i DNA-databaser på slektsgransknings-nettsider.(Foto: Polisen)
DeAngelo har til nå tilstått 13 drap.
- Om vi brukte samme metode, kunne vi kanskje ringe inn gjerningsmannen i Linköping via slektninger, sier Tillmar.
Fant en tremenning av drapsmannen
Det svenske politiet bestemte seg for å bruke metoden som pilotsaker i to uoppklarte forbrytelser.
De brukte GEDmatch og FamilyTree DNA. Disse nettstedene for slektsgranskning tillater tredjepart å få innsyn i data.
- Vi håpet å finne match med slektninger som har sendt inn sitt DNA, sier Tillmar.
Men sjansen var liten. De fleste som sender inn DNA, er amerikanere.
I denne saken fant de genetiske likhetstrekk som tilsa at gjerningsmannen var en fjern slektning av flere personer databasene.
Så mye DNA har vi felles med slektninger
Jo nærmere treff man får, jo bedre er det.
Barn har 50 prosent felles DNA med hver av foreldrene, og omvendt.
Søsken har også 50 prosent felles DNA med hverandre.
Søskenbarn har 12,5 prosent felles DNA
Tremenninger har 3,1 prosent felles DNAI beste fall finner man nære slektninger, som søskenbarn eller tremenninger. I de fleste tilfellene er treffene lenger ute i slekten.Da blir det vanskeligere å sirkle inn den man søker etter, fordi antallet mulige personer blir så mange. En person kan ha mange hundre firemenninger, og mange tusen femmenninger.
- Vi fikk mange treff på svenske tremenninger av vår gjerningsmann, forteller han.
Tampen brente. Men hvordan skulle de klare å ringe inn rette vedkommende?
Satte opp slektstre
Ut fra disse opplysningene satte de opp et slektstre, med ulike grener av familien. Tremenninger kan jo være både på mors- og farssiden av mannen de lette etter.
Annonse
- Det kunne vi gjøre ut fra opplysninger vi hadde om foreldre og barn. I Sverige har vi åpne arkiver om dette, forklarer Tillmar.
Etter lang tids puslespill, fant de to kandidater som passet til beskrivelsen. Det var to brødre. Etter at politiet tok DNA-test av begge, fikk de 100 prosent treff på den ene broren.
I juni i år ble den tidligere ustraffede 37-åringen arrestert. Les saken i Expressen her.
- Han erkjente seg skyldig med en gang, forteller Tillmar.
Før rettssaken gjennomgikk mannen en rettspsykiatrisk undersøkelse.
Rettssaken kom opp i Sverige i oktober, og han ble dømt til rettspsykiatrisk tvangsvård, som det heter i Sverige. Det tilsvarer det vi kaller tvungent psykiatrisk helsevern i Norge.
- Hva oppga han som motiv?
- Han sa at det var en indre røst som sa at han skulle drepe. Han tilsto også i retten, sier Tillmar.
Disse godtar tredjeparts innsyn i DNA-prøver
Millioner av mennesker har gitt fra seg sitt DNA til slektsgransknings-selskaper på nett.
Noen av dem tillater tredjepart som har en rettslig kjennelse, som politiet, å få innsyn i det svært personlige og genetisk unike materialet som databasene inneholder.
Selskapet som trolig er mest brukt av nordmenn, MyHeritage, tillater ikke slikt innsyn.
FamilyTree har 2 millioner DNA-profiler og tillater innsyn fra tredjepart.
GEDmatch har 1,5 millioner DNA-profiler og tillater innsyn fra tredjepart.
MyHeritage har 4 millioner DNA-profiler og tillater ikke innsyn.
Ancestry.com har 18 millioner DNA-profiler og tillater ikke innsyn.
23andMe har 12 millioner DNA-profiler og tillater ikke innsyn.
Etterforskerne og forskerne følte at det som en seier å finne frem til gjerningsmannen, innrømmer han.
- Det handler om å gi de etterlatte svar. Å få vite hvem som har drept noen, er betryggende. Og det kan hindre fremtidige drap, sier han.
Annonse
I Norge er det ikke avklart om politiet kan ta i bruk familie- eller slektskapssøk.
- Vi skylder ofrene og deres familier å ta i bruk denne teknologien for om mulig å finne svar på hvem som var ansvarlig for alvorlige forbrytelser, sa Turid Haugen Thor fra Kripos på webinaret.
Hun er seniorrådgiver ved avdeling for kriminalteknikk og ID, seksjon for DNA og savnet.
Ekebymannen var et mysterium i 16 år
Den andre pilotsaken som svensk politi brukte metoden på, var den såkalte Ekebymannen-saken fra 2003.
Dette var en mann som ble funnet i et skogholt i Skåne. Mannen hadde ligget død i flere måneder, kanskje år.
Han ble funnet ved en skytebane, og han var drept. Problemet var at ingen hadde meldt ham savnet. Tannfyllinger og et religiøst smykke pekte mot Øst-Europa.
Også her laget rettsmedisinerne en rekonstruksjon av mannens utseende ut fra hans DNA fra en knokkel. De laget en modell av hodet hans som de offentliggjorde bildet av i flere land, og ba publikum om opplysninger.
Men årene gikk, uten at de fikk tips om mannens identitet.
I 2018 henvendte politiets «kalde saker » -gruppe seg til rettsmedisinerne og ba om hjelp. Året etter kom de et stort skritt videre ved hjelp av søk i DNA-databasen til gedmatch.com, etterfulgt av tradisjonell slektsgranskning.
De fant slektninger av mannen i Rijeka i Kroatia. Nå har de klart å ringe inn at mannen trolig tilhører en av fem-seks familier der.
Saken er publisert i et rettsmedisinsk tidsskrift.
- Nå er de avhengig av en tillatelse fra kroatisk politi for å komme til bunns i saken, sier Tillmar.
Sverige har ikke strenge reguleringer
Sverige har ingen lov som verken sier at politiet får, eller ikke får innsyn i slike DNA-databaser.
- Svensk lov sier bare at politiets innsyn i slike opplysninger må stå i forhold til lovbruddets alvorlighetsgrad, sier Tillmar.
- I Sverige har vi ikke regulert dette feltet så strengt som i mange andre nordiske land, sier Tillmar.
I mange andre land, er dette regulert i detalj.
Referanse:
A. Tillmar mf: Whole-genome sequencing of human remains to enable genealogy DNA database searches – A case report. Sammendrag. Forensic Science International Genetics. 17. januar, 2020.
