Australske forskere mener de har funnet et fingeravtrykk som er felles for alle typer kreft. En enkel blodprøve kan avsløre den, og du skal få svar på ditt lokale legekontor. Men først må metoden prøves ut grundigere. (Illustrasjon: Shutterstock / NTB Scanpix)
Kritisk til ny krefttest som skal kunne gi svar på ti minutter
Norsk forsker mener det er uetisk å tilby en test uten å kunne behandle det den oppdager.
En ny form for krefttest skal kunne finne spor etter kreftceller i pasientens blod, ifølge en forskergruppe ved University of Queensland i Australia.
Dette kan i fremtiden gjøre det mulig for fastlegen din å sjekke om du har kreft, ifølge forskerne. Prøven skal kunne gi svar på ti minutter, og forskerne mener den kan oppdage kreft i ni av ti tilfeller.
– En stor fordel ved denne prøven er at den er svært billig og ekstremt enkel å gjennomføre, sier Laura Carrascosa, en av forskerne bak den nye testen, til avisen The Guardian.
Men testen vil ikke vise ikke hvilken type kreft du har.
I dag finnes det ingen enkle prøver legene kan bruke for å finne ut nøyaktig hvilken krefttype du har, selv om de vet at du har en eller annen slags kreft.
Hvis legene er usikre på om du er rammet av brystkreft, hudkreft, tarmkreft eller noe helt annet, kan de ikke gi deg behandling.
– Det vil være uetisk å tilby en slik test uten å kunne behandle det den oppdager, sier Guro Elisabeth Lind, kreftforsker og professor ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, til forskning.no.
Leter etter «kreftens fingeravtrykk» i blodet
Kreft er ikke bare kreft. Legene ser etter forskjellige ting i kroppen din, avhengig av hvilken krefttype de frykter at du har.
Men de australske forskerne mener de har funnet ett enkelt fingeravtrykk, eller biomarkør, som synes i blodet til alle som har kreft.
Dette fingeravtrykket er et mønster i noe som kalles metylgrupper. Disse fester seg i genene våre og skrur dem av og på.
Når du har kreft, endrer noen av disse mønstrene seg på de cellene som har kreft, ifølge forskerne.
–I sunne celler er disse metylgruppene spredd over hele genomet, mens i kreftcellene er det helt øde, med unntak av store klynger med metylgrupper på veldig spesifikke områder, sier Carrascosa i en pressemelding fra University of Queensland.
I kreftsyke setter metylgruppene seg på deler av genet som gjør at kreften sprer seg raskere og lettere, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Kreftceller slipper arvestoffet sitt ut i blodet etter hvert som de dør. Og når forskerne først vet hva de skal lete etter, mener forskerne at den nye prøven de har utviklet kan finne det igjen i en enkel blodprøve.
Ved å slippe en DNA-prøve ned i vann som er tilsatt nanopartikler av gull, skal du få svar på om du har kreft på ti minutter.
Nanopartiklene gjør vannet rosa. Hvis DNA-prøven gjør at vannet skifter farge til blått, er pasienten frisk. Hvis vannet beholder den rosa fargen tyder det på at pasienten har kreft.
Denne prøven er bare blitt prøvd ut 200 ganger, ifølge studien. Forskerne vil nå sette i gang med kliniske prøver, for å se om dette kan brukes på pasienter.
Kan gi positivt kreftsvar til mennesker uten kreft
– De har gjort mye mindre enn det jeg forventet da jeg så hvordan de uttaler seg om studien sin, sier den norske kreftforskeren Guro Elisabeth Lind.
Hun sier at det ligger et spennende forskningsarbeid i grunn, men er svært kritisk til måten funnet blir presentert på.
– De overselger noe som er mye mindre modent enn de får det til å virke som. Man bør være svært forsiktig med å snakke om hvilken verdi et slikt funn vil ha for bruk på pasienter, spesielt siden de har prøvd det ut på så få mennesker, sier Lind.
De 200 prøvene forskerne har gjort bare er en dråpe i havet sammenlignet med den grundige utprøvningen tilsvarende blodbaserte tester må gjennom før de kan vurderes for klinisk bruk.
Lind mener også det er svært bekymringsfullt at det finnes så mange falske positive i studien. Det betyr at kreftprøven forskerne foreslår, finner «fingeravtrykket» til kreften i pasienter som er friske. Det kan føre til store, negative konsekvenser for både de friske pasientene som tar prøven og helsevesenet forøvrig.
Siden forskerne bare har prøvd dette ut på i underkant av hundre friske mennesker, vet vi heller ikke hvordan andre vanlige sykdommer eller skader vil påvirke prøven.
– Hva skjer hvis du har influensa, en betennelse i leveren eller er utsatt for en idrettsskade. Hvordan vil det påvirke resultatet av testen? Dette må de først finne ut av før dette kan bli brukt på pasienter, mener Lind.
Uetisk å tilby en test uten å kunne behandle det den oppdager
Det er ikke bare svakhetene i studien som får Lind til å reagere. Hun er også kritisk til formålet med en slik universaltest for kreft.
– Det som er veldig viktig med den type tester er at de er spesifikke, at de viser hvilken type kreft det er snakk om, sier Lind.
– Hvis du føler deg frisk og fin, men denne prøven viser at du har kreft, hva er neste trinn da? Det finnes ikke noe magisk tryllemiddel for å finne ut av hvilken type kreft du eventuelt har, per i dag har vi ikke gode nok tester til å finne ut av det etter at du har tatt en slik universaltest. Hvis man ikke finner krefttypen vil man heller ikke kunne tilby behandling, forklarer Lind.
Hun mener det er stor fare for at en slik prøve vil sende i friske mennesker inn til en rekke avanserte og kostbare analyser, uten at de nødvendigvis får svar eller hjelp. Når det i tillegg er mulig at prøven sier du har kreft når du er frisk, blir problemet enda verre.
Referanse:
Abu Ali Ibn Sina mfl. «Epigenetically reprogrammed methylation landscape drives the DNA self-assembly and serves as a universal cancer biomarker» Nature Communications, 4. desember 2018. DOI: 10.1038/s41467-018-07214-w
