
Slik kan forskere ta CRISPR-teknologien til et helt nytt nivå
Hvis den markante oppgraderingen av DNA-saksen CRISPR fungerer som forskerne håper, kan den rette 89 prosent av alle de genetiske feilene som er årsaken til sykdom blant mennesker.
CRISPR-teknologien har revolusjonert forskeres muligheter til å klippe og lime i arvemasse – og dermed justere hvordan gener fungerer.
Teknologien har hatt en relativt stor feilmargin, men det kan det snart bli slutt på.
En internasjonal forskergruppe har nemlig videreutviklet CRISPR-teknologien, og hvis den virker som de håper, blir det mulig å rette genetiske feil som fører til sykdom hos mennesker.
Faktisk er forbedringen så store at forskerne mener de kan rette 89 prosent av de 75 000 identifiserte genetiske feilene som forårsaker sykdom.
Teknologien reduserer risikoen for å introdusere nye feil når man retter opp gamle.
Det vekker håp i kampen mot arvelige sykdommer som sigdcelleanemi og cystisk fibrose.
– Noen sykdommer skyldes mutasjoner på noen få punkter. De kan kureres med presise rettelser i DNA-et, fortalte David Liu, som er en av forskerne som står bak teknikken, på en pressekonferanse.
– Det krever lav risiko for å introdusere nye feil, sa Liu, som arbeider ved Department og Chemistry and Chemical Biology ved Harvard University, USA.
Teknikken er beskrevet i en forskningsartikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Dansk forsker skulle gjerne ha kommet på ideen selv
Det nye genetiske verktøyet er så genialt og enkelt professor Jacob Giehm Mikkelsen fra Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet er irritert på at han kom på ideen selv.
– Det er virkelig smart, og vi har arbeidet med noen av de komponentene selv. Jeg klarer ikke la være å tenke på at vi kunne ha kommet på ideen, sier Mikkelsen.
Mikkelsen poengterer at den nye studien fortsatt mangler noen resultater.
Blant annet er teknologien fortsatt ikke undersøkt i terapeutisk relevante celletyper, for eksempel blodstamceller.
– Dette kommer forskere til å kaste seg over, så det vil raskt bli avklart om dette virker, sier Mikkelsen.
Løser sentralt problem
Hvis den nye teknologien viser seg å virke, løser den de sentrale problemene ved CRISPR-teknologien.
For selv om CRISPR har vært revolusjonerende, er den fortsatt litt klønete.
– Når man prøver å rette opp i en genetisk feil, kan det komme nye feil, forklarer Jacob Giehm Mikkelsen.
Den nye teknikken klipper bare den ene DNA-strengen, ikke begge to.
Dessuten har den en smart måte å sette inn nytt DNA på. Den har ikke med seg det nye stykket DNA. Ifølge Mikkelsen er det ofte lite effektivt å sette inn fremmed DNA.
I stedet brukes et enzym, «revers transkriptase», som oversetter den nye biten av DNA på stedet.
Rettet opp i mer enn 175 genetiske feil
I den nye studien har forskerne testet teknikken og endret på mer enn 175 mutasjoner i menneskeceller i laboratoriet.
Blant annet har de rettet den genetiske feilen som er årsaken til sigdcelleanemi.
De har også rettet DNA-koder som gir opphav til sykdommen Tay-Sachs, som gjør at nervecellene i hjernen og ryggraden blir brutt ned.
Tay-Sachs skyldes en feil i det såkalte HEXA-genet på kromosom 15. Da slutter et bestemt enzym å virke, og da kan ikke kroppen lenger bryte ned giftige molekyler som bryter ned nerveceller.
Inntil videre har forskerne testet den nye teknikken på museceller og fire typer menneskeceller.
– Det utvider mulighetene for gen-redigering, sier David Liu.
Allerede tilgjengelig for andre forskere
Jacob Giehm Mikkelsen forteller at han gleder seg til å teste det nye redskapet.
Det kan han også gjøre til snart, fordi Liu gjøre materialet tilgjengelig for andre gjennom Addgene, som er en plattform der forskere deler genetiske verktøy.
– Jeg antar at vi kan prøve det allerede i neste uke. Når forskere gjør ting tilgjengelige for andre, betyr det at forskningsresultatene kan komme raskt, sier Mikkelsen.
Referanse:
A.V. Anzalone mfl.: «Search-and-replace genome editing without double-strand breaks or donor DNA», Nature (2019), DOI: 10.1038/s41586-019-1711-4 Sammendrag
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.