Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lukta av katteurin får mus til å skygge banen. (Foto: Adam Dewan)
Mus er kanskje ikke de eneste skapningene som reagerer en smule negativt på eimen av kattepiss. Men for den lille gnageren kan reaksjonen skille mellom liv og død. Amerikanske forskere ble nysgjerrige på hva som ligger bak instinktet.
Etter å ha eksperimentert med å koble ut ulike gener, oppdaget forskerne fra Northwestern University at bare ett gen så ut til å gi den karakteristiske reaksjonen.
Dette genet er oppskrifta på en reseptor – en liten mottager – som sitter i nesa 0og er en del av luktesansen til musa. Reseptoren kan fange opp ett enkelt kjemikalium som altså finnes i urinen til rovdyr.
- Det er forbløffende å se en slik effekt. Hvis du fjerner bare én luktreseptor hos mus, kan du endre adferden, sier Thomas Bozza, som har ledet forskerteamet, i en pressemelding.
1000 resptorer
Forskerne synes resultatene er veldig interessante. Ikke nødvendigvis fordi de er voldsomt interessert i musenes forhold til gråpus, men fordi dette kaster lys over den relativt lite utforskede luktesansen.
Bozza sammenligner med synssansen for å gi et bilde av det kompliserte luktsystemet.
Fargesynet ser ut til å være avhengig av tre ulike fargereseptorer som fanger opp lys med forskjellig bølgelengde. Til sammen gjør de at vi kan se alle mulige sjatteringer. Og hvis en av disse reseptorene ikke virker, blir vi en eller annen form for fargeblinde.
Men nesen har ikke tre forskjellige reseptorer, den har 380. Og musenesen har over tusen! Hver av reseptorene kan kjenne igjen sine spesielle luktstoffer, så vi kan lukte forskjell på roser og liljer, eller hundebæsj og hestemøkk.
Kombinasjoner gir lukt
Det at vi har hundrevis av luktereseptorer, betyr imidlertid ikke at vi har én reseptor for å lukte epler og én for hestepærer. I stedet får de fleste hverdagslige lukter, som kaffe eller parfyme, en hel rekke ulike reseptorer til å reagere. Til sammen gir de inntrykket av de karakteristiske luktene.
- Det har vært generell enighet på feltet om at det å fjerne ett enkelt luktreseptor-gen ikke vil ha noen betydningsfull effekt på oppfattelsen av lukt, sier Bozza.
Men det kan det altså i høy grad ha, konkluderer forskerne nylig i Nature.
Spesielle reseptorer
Nå er det likevel ikke sikkert at denne konklusjonen kan trekkes for alle luktreseptorer. Reseptoren som kjenner igjen den spesielle eimen av rovdyrurin, er nemlig med i en helt spesiell gruppe med såkalte TAAR-er.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
TAAR-ene er reseptorer som er ekstremt følsomme overfor kjemiske forbindelser som kalles aminer. Ulike typer aminer finnes flere steder i naturen, for eksempel i råttent kjøtt.
Annonse
De spesielle reseptorene som kjenner igjen aminer er funnet hos alle pattedyr man har undersøkt hittil. Og både mennesker og mus opplever ofte lukta av aminene som skikkelig vemmelig.
Antageligvis er TAAR-ene viktige for overlevelsen, siden de finnes hos så mange dyr. For oss mennesker er de kanskje knyttet til det å sky unna bedervet mat.
Kanskje går informasjonen fra disse spesielle reseptorene rett til deler av hjernen som utløser instinktive unnamanøvrer, spekulerer forskerne, som håper at deres arbeid på mus og pus skal bidra til ny kunnskap om akkurat dette.
