IQ-genene som forsvant

Gener som man har trodd kan knyttes til intelligens, kan kanskje ikke det likevel – i hvert fall ikke hver for seg. Den genetiske kompleksiteten bak et raskt hode er en utfordring for forskerne egne hoder.

Publisert
Intelligens er i stor grad arvelig, men hvilke gener er det snakk om? (Foto: Colourbox)
Intelligens er i stor grad arvelig, men hvilke gener er det snakk om? (Foto: Colourbox)

Forskere har rett og slett ikke hatt gode nok forskningsverktøy til å kunne si noe om hvilke gener som kan knyttes til intelligens, mener amerikanske forskere.

Det konkluderer de med etter å ha undersøkt tolv gener for om de har en effekt på intelligens, ved hjelp av et stort datamateriale med både IQ-testing og gentesting.

- I testene våre var det bare ett gen som syntes å kunne assosieres med intelligens, og dette hadde bare en liten effekt, sier amanuensis i psykologi, Christopher Chabris i en artikkel i Harvard Gazette.

Det å finne spesifikke gener for IQ ligger nok langt framover i tid, mener forskerne nå.

Temaet intelligens og arv ble debattert blant annet da NRK-serien Hjernevask tok det opp i 2010.

Utvikling de seneste årene

- Det er bare de siste ti til femten årene at vi har hatt teknologien som tillater oss å gjøre studier der vi plukker fram en bestemt genvariant, og undersøker om folk som scorer høyt på IQ-tester har en tendens til å ha denne varianten, skriver forskerne i en pressemelding fra Harvard University.

For å lykkes i å peile inn IQ-gener, trengs et stort datamateriale. Forskerne brukte opplysninger fra en stor studie blant high school-avgangselever i Wisconsin som ble startet i 1950-årene, i tillegg til en pågående studie av alle tvillinger som blir født i Sverige.

Dermed har de hatt genmateriale fra flere tusen mennesker å jobbe med, men likevel har de altså bare identifisert ett gen som en viss grad kan knyttes til intelligens.

Chabris har gjort forskningen sammen med blant annet forskere fra nettopp Harvard, og skal publisere den i tidsskriftet Psychological Science. 

- Genenes samspill gir intelligens

Blant annet ut i fra den nye studien, mener forskerne at intelligens kan være knyttet til mange gener, og måtene de interagerer på - ikke enkeltgener her og der i arvematerialet vårt.

Dermed er det ikke ikke noen frukbar metode for å finne det genetiske grunnlaget til intelligens, å ta for seg ett og ett gen, IQ-teste eierne og finne ut om et bestemt gen kan knyttes til høy IQ-score. Dette kalles kandidatgen-metoden.

- Det er sikkert tusenvis av gener og varianter av disse som er knyttet til intelligens, på samme måte som dette er tilfelle med andre trekk, som for eksempel høyde, sier Chabris.

Det kan også være andre genetiske effekter som påvirker intelligens.

- Det kan være et samspill mellom gener, og det også kan være samspill mellom gener og miljø. Det vår forskning tyder på, er at man bør bruke andre metoder enn kandidatgen-metoden, hvis man vil finne ut den genetiske basisen for IQ, sier Chabris i pressemeldingen.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Ett gen for alle - mange for intelligens?

Stephanie Le Hellard er seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin, på Universitetet i Bergen. Hun forsker også på intelligens og gener.

Selv om man ikke klarer å finne enkeltgener som gir høyerer intelligens, er det likevel tydelig at rundt halvparten av intelligensen faktisk arves fra far og mor, ifølge henne.

- Vi ser faktisk fra befolkningsstudier og studier av tvillinger at hva slags score man får på IQ-tester, i høy grad er arvelig.

I november publiserte Le Hellard, sammen med blant annet forskere fra University of Edinburgh, en studie i tidsskriftet Nature, der de konkluderte med nettopp dette.

Les om studien på forskning.no: Genetiske skilnader avgjer intelligens

Når det gjelder kompliserte trekk ved hjernen, som for eksempel intelligens, men også psykiatriske lidelser, er det altså ikke så enkelt som at ett enkelt gen gir store utslag, ifølge forskeren.

- Det kan virke som antallet gener som kan ha en effekt er veldig høyt, mens hvert enkelt gens effekt på disse trekkene derimot er veldig lav, sier hun.

Kompleksiteten gir utfordringer

I likhet med Harvard-forskerne fant heller ikke hun og medforfatterne på Nature-studien ett bestemt intelligens-gen, selv om de også hadde et kjempestort datamateriale - hentet fra så mange som 4000 personer.

- Man trenger kanskje data fra så mange som 10 000 til 100 000 personer for å kunne identifisere genene som er underliggende intelligensen. For å gjøre jobben, trenger vi også andre verktøy – verktøy som ennå ikke er etablerte, sier Le Hellard.

På det skarpstilte nivået som forskerne kan undersøke genene våre på nå, finner de at intelligensen sannsynligvis er svært kompleks, genetisk sett.

Dette skaper ironisk nok utfordringer for forskerne, når de selv skal forstå menneskets intelligens.

- Dette er faktisk bare begynnelsen av reisen. Nå må vi utvikle verktøy som kan takle denne kompleksiteten, sier Le Hellard.

Hvor mye har utdanning å si for intelligens? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Hvor mye har utdanning å si for intelligens? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Halvparten miljø

Egentlig er ikke IQ et veldig godt begrep å bruke i denne sammenhengen, mener Stephanie Le Hellard.

Hun foretrekker begrepet generell kognitiv faktor. Det omfatter flere mentale mekanismer, som hukommelse, oppmerksomhet, hvor raskt vi prosesserer informasjon.

- Når vi måler alle disse domenene, ser vi at de har en sterk sammenheng, og ut fra dem kan vi trekke ut noe vi kaller g-faktoren, som står for generell intelligensfaktor.

At intelligensen din synes å være omtrent 50 prosent bestemt av gener, betyr nødvendigvis at en stor del også kan påvirkes av miljøfaktorer.

Det reiser en del spørsmål om hvilke muligheter og begrensninger et menneske har til å utvikle intelligens, ut i fra sitt eget miljø og liv.

- I tillegg til å utvikle verktøy som kan fokusere på det genetiske, må vi også legge forskningstrykket på betydningen som miljøet vårt har for intelligens.

- Vi kan for eksempel spørre: Hva er effekten fra miljø og utdannelse? Og hva har våre relasjoner til andre mennesker å si for utviklingen av hjernen?

Likevel synes hun ikke vi bør slutte å bruke IQ-konseptet. Det finnes også andre målemetoder som er nyttige, for eksempel for gruppeintelligens, sosial intelligens og emosjonell intelligens, mener Le Hellard.

Forsker med sykdomsfokus

Men i bunn og grunn er ikke den stadig mer kompliserte intelligensforskningen gjort av ren nysgjerrighet på de genetiske årsakene til at noen scorer full pott på intelligenstester, mens det lettere kan tåke seg til for andre.

Forskerne befatter seg ofte med dette temaet for å lære mer om hva som gjør at disse viktige funksjonene noen ganger svekkes eller forsvinner hos et menneske.

- Mesteparten av genforskningen på dette gjøres for å forstå hvilke gener er viktige for å forme hvordan hjernen fungerer, for bedre skjønne når den ikke gjør det – som i aldring eller sykdom, og dermed kunne peile inn disse genene for å prøve å korrigere feilen.

- Noe jeg synes er et positivt aspekt ved at det viser seg å ligge en svært komplisert genetisk struktur bak intelligens, er at IQ ikke vil være av spesiell interesse for gentesting, sier Le Hellard.