Ålegrasets forfedre levde på land. Nå spiller planten en viktige rolle for økosystemene på kysten over hele den nordlige halvkule.  (Foto: Galice Hoarau)
Ålegrasets forfedre levde på land. Nå spiller planten en viktige rolle for økosystemene på kysten over hele den nordlige halvkule. (Foto: Galice Hoarau)

Planten som dro til sjøs

En gang for veldig lenge siden snudde en av jordas blomsterplanter på hælen, og vandret ut i havet igjen. Nå kan den aldri komme tilbake.

Publisert

Ålegras.

Du har antagelig hatt det mellom tærne, på ett eller annet tidspunkt. En gang du badet, og vasset igjennom en eng av grønt undervannsgress på veien ut mot dypet.

Dette myke, grønne sjøgraset virker kanskje ikke så imponerende. Men det er viktig. Ålegras vokser langs kystene på hele den nordlige halvkule og danner grunnlaget for svære økosystemer.

De duvende engene er oppvekststed for fisk og andre dyr. For ikke å snakke om at de tar opp betydelige mengder med karbondioksid.

- Ålegras spiller en like viktig rolle som regnskogene, sier Alexander Jüterbock ved Nord Universitet.

Nå har han og et internasjonalt team av forskere kartlagt DNA-et til den betydningsfulle planten. Det har avdekket en fascinerende historie. En slags plantenes kjerringa mot strømmen.

Snudde

Vi har gjerne hørt den andre delen av historien. Den som handler om at planter fra havet våget seg opp på den øde landjorda, for over 400 millioner år siden.

Men mellom den gangen og nå skjedde altså også det motsatte. Forfedrene til dagens ålegras snudde, og tok skrittet tilbake i havet. Der nede ventet fine levesteder uten plagsomme insekter og konkurrerende planter.

Men veien ned var ikke enkel.

Overgangen fra et liv i luft til en tilværelse i salt vann er den mest dramatiske omveltningen en blomsterplante noensinne har gjennomlevd, skriver forskerne i siste utgave av tidsskriftet Nature.

– Sjøgrasene er de eneste plantene som har vendt tilbake til havet, sier Jüterbock til forskning.no.

Han forteller at prosessen innebar store endringer i plantens DNA. Endringer som gjør at ålegraset ikke lenger kan ombestemme seg.

Veien tilbake til land er stengt for alltid.

Borte for alltid

Ålegress er ikke lenger i stand til å lage åpninger i overflata på bladene sine. Hos landplanter er slike såkalte spalteåpninger helt nødvendige. De slipper inn luft med CO2 som planten trenger, og de slipper ut oksygen som planten har laget.

Men hos ålegraset er genene for spalteåpninger borte. Alle genene for hullene, og ulike tilpasninger av dem, er rett og slett bare forduftet.

Det samme er genene for produksjon av flyktige signalstoffer som landplantene bruker som forsvar mot insekter og for å signalisere til hverandre.

Veggene i ålegressets celler er også helt forandret. De ligner mer på cellene hos alger enn hos landplanter.

Landbruksplanter

– Endringene er temmelig dramatiske, sier Jüterbock.  

– Det er interessant å se hva planten har gjort for å klare å dra til havs igjen.

Kunnskapen om ålegrasets DNA kan dessuten hjelpe oss med å forstå flere ting.

For eksempel hvordan planter kan vokse i mer saltholdig vann – noe som kan bli nyttig i utviklinga av nye, salttolerante landbruksplanter.

Kjennskapen til DNAet kan også gjøre det lettere å forutsi hvordan ålegraset kommer til å reagere på et endret klima, og dermed hvordan noen av kystens viktigste økosystemer kan endre seg i åra som kommer.

Referanse:

Jeanine L. Olsen m. fl., The genome of the seagrass Zostera marina reveals angiosperm adaptation to the sea, Nature, januar 2016, doi:10.1038/nature16548. Sammendrag.