Slik ser en tegner for seg det nyoppdagede DNA-et. I-motiv-DNA er utstikkerne med grønne koblinger på tvers.

Ny form for DNA påvist i levende celle for første gang

Det ser ut som en knute på den velkjente DNA-tråden. Nå må forskerne løse en ny floke – hva i all verden driver det såkalte i-motiv-DNA-et med?

25.4 2018 10:16

«Mine herrer. Vi har oppdaget livets hemmelighet.» Omtrent slik ordla Francis Crick seg da han kom inn på puben The Eagle i Cambridge en formiddag i februar 1953.

Det Crick og kollegaen James Watson hadde oppdaget, var den nå så velkjente strukturen til DNA-molekylet. Den doble spiralen der alle dine nedarvede egenskaper ligger bevart.

Det finnes også mindre kjente varianter av den doble spiralen som kalles A-DNA og Z-DNA, og en med det omstendelige navnet «firedobbelt G-DNA».

Den siste typen av DNA-struktur, den som australske forskere nå har påvist i levende celler, ser mest ut som en knute og omtales som «i-motiv-DNA». I-en kommer fra ordet interkalasjon, som i kjemien kan betegne en lagvis struktur.


En forenklet fremstilling av knuten på DNA-tråden. (Illustrasjon: Mahdi Zeraati)

Ingen vet hva i-DNA gjør – foreløpig

Det aller mest spennende, ifølge forskerne, var at disse i-DNA-ene dukket opp og forsvant fra bildene. Det betyr nemlig at de er aktive.

– Det er sannsynlig at de er der for å hjelpe med å slå av og på gener, sier Mahdi Zeraati ifølge nettsiden Cosmos.

Hvordan vet verken han eller kollegaene og nå starter jakten på nye svar. Det skaper spenning langt utenfor Garvan-instituttet i Sydney der oppdagelsen ble gjort.

– Dette arbeidet bygger opp under bevisene på at disse DNA-formene finnes i levende celler og er verdt videre undersøkelser, sier Zoe Waller ved University of East Anglia til Livescience.

Referanse:

Mahdi Zeraati  mfl: I-motif DNA structures are formed in the nuclei of human cells. Nature Chemistry, april 2018, doi: 10.1038/s41557-018-0046-3. Sammendrag

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse