«Mine herrer. Vi har oppdaget livets hemmelighet.» Omtrent slik ordla Francis Crick seg da han kom inn på puben The Eagle i Cambridge en formiddag i februar 1953.

Det Crick og kollegaen James Watson hadde oppdaget, var den nå så velkjente strukturen til DNA-molekylet. Den doble spiralen der alle dine nedarvede egenskaper ligger bevart.

Det finnes også mindre kjente varianter av den doble spiralen som kalles A-DNA og Z-DNA, og en med det omstendelige navnet «firedobbelt G-DNA».

Den siste typen av DNA-struktur, den som australske forskere nå har påvist i levende celler, ser mest ut som en knute og omtales som «i-motiv-DNA». I-en kommer fra ordet interkalasjon, som i kjemien kan betegne en lagvis struktur.

Ingen vet hva i-DNA gjør – foreløpig

Det aller mest spennende, ifølge forskerne, var at disse i-DNA-ene dukket opp og forsvant fra bildene. Det betyr nemlig at de er aktive.

– Det er sannsynlig at de er der for å hjelpe med å slå av og på gener, sier Mahdi Zeraati ifølge nettsiden Cosmos.

Hvordan vet verken han eller kollegaene og nå starter jakten på nye svar. Det skaper spenning langt utenfor Garvan-instituttet i Sydney der oppdagelsen ble gjort.

– Dette arbeidet bygger opp under bevisene på at disse DNA-formene finnes i levende celler og er verdt videre undersøkelser, sier Zoe Waller ved University of East Anglia til Livescience.

Referanse:

Mahdi Zeraati  mfl: I-motif DNA structures are formed in the nuclei of human cells. Nature Chemistry, april 2018, doi: 10.1038/s41557-018-0046-3. Sammendrag