Idrett er en vei inn for den som vil knytte kontakter med andre mennesker. Idretten gir deg mulighet for å bli integrert og samhandle med folk på like fot. For innvandrere kan det være nøkkelen som gir deg innpass i et samfunn.
Men er det like lett for folk med fremmedartede navn å få bli med på moroa?
Det spørs litt hvor fremmedartet navnet er og kanskje hvor de bor. For det er ikke likt i hele Skandinavia. Noen er likere enn andre.
Et fikst fotballeksperiment gir i grunnen oppløftende resultater for Norge og Danmark. Men ikke for Sverige.
Fiktive fotballjenter søkte om prøvespill
I eksperimentet ga forskerne seg ut for å være jenter som ville prøvespille for fotballklubber i Norge, Sverige og Danmark.
Fikk de fiktive jentene komme på prøvespill eller ikke?(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Vi kontaktet i praksis alle divisjonsbaserte kvinneklubber med 11er-lag i Skandinavia, utenom øverste nivå, sier Tor Georg Jakobsen, professor i statsvitenskap ved NTNU Handelshøyskolen.
Forskerne sendte derfor e-post under fiktive navn til kontaktpersoner for i alt 1.141 fotballklubber. Det gjaldt 665 klubber i Sverige, 259 i Norge og 207 i Danmark.
E-postene var identiske, men forskerne varierte med å undertegne med tradisjonelle navn fra landet selv og med tilfeldige navn fra de tre største, målbare minoritetsgruppene i hvert land.
Deretter sjekket forskerne responsen de fikk eller ikke fikk, og så om den var ulik avhengig av hva slags navn de fiktive jentene hadde.
Det vi sier og det vi gjør
– Det vi målte var andel positive svar, at du gjerne får komme på prøvespill, sier Jakobsen.
Få fotballkontakter svarte direkte negativt på en forespørsel. Det er kanskje sånn vi skandinaver ofte gjør det. Men ganske mange unnlot å svare. Dette kategoriserte forskerne som manglende positivt svar.
– Metodisk er dette en veldig finurlig måte å måle såkalte ikke-korrekte meninger. Det å unnlate å svare på en e-post innebærer ikke noen risiko for kontakten. Men analyserer vi denne informasjonen, kan vi lese tendenser som vi ellers bare finner ved valg og ikke i spørreundersøkelser, sier Jakobsen.
Det folk sier, og det folk gjør, er nemlig ikke alltid det samme.
For innvandrere kan idretten være nøkkelen som gir deg innpass i et samfunn.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Svenskene diskriminerte mest
– Sverige er det mest interessante landet med relativt klare funn, sier Jakobsen.
Her fant forskerne en mye klarere tendens til diskriminering enn i Norge og Danmark.
Annonse
Svenske navn hadde en positiv svarprosent på rundt 77, finske rundt 73, polske 65 og irakiske 62. Dette samsvarer med det forskerne kaller kulturell distanse. Det vil si hvor ulike kulturene regnes for å være.
– Forskjellen for finske navn er ikke betydelig statistisk, men den er det for polske og irakiske navn, sier Jakobsen.
Forskerne finner ikke denne klare tendensen i Norge eller Danmark.
Rett nok får polske og litauiske navn noe sjeldnere svar enn norske, men denne forskjellen er ikke betydelig. For somaliske navn er responsen omtrent identisk med den norske.
I Danmark får polske, syriske og tyrkiske navn noe sjeldnere svar enn danske, men heller ikke her er forskjellen betydelig. Tyske navn skulle egentlig vært med for Danmark, siden tyskerne er den nest største innvandrergruppen. Men de tyske navnene blir for like de danske. De ble dermed utelukket.
Ingen grunn til å hovere
– Det er et paradoks at Sverige i store spørreundersøkelser scorer til dels betydelig høyere enn Danmark og Norge på tillit til personer av en annen nasjonalitet, sier Jakobsen.
Når folk blir spurt direkte, er altså vi i Norge og Danmark tilsynelatende noe mer skeptiske til utlendinger enn folk i Sverige er. Men så var det dette med teori og praksis, da.
Skjønt nå skal vi ikke hovere veldig over dobbeltmoralske svensker heller. For det er ikke nødvendigvis riktig.
Svenskene ser ut til å diskriminere mest. Men det er ikke nødvendigvis sånn heller.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Vi må også nevne at Sverige har mange flere fotballklubber enn Danmark og Norge, sier Jakobsen.
Når antallet blir større, blir også sjansen mindre for at tilfeldigheter spiller inn på resultatene. Det skal for eksempel ikke mange desperate trenere til i Norge og Danmark for at tallene endrer seg. Det rekker at noen trenger å fylle opp laget nesten for enhver pris. Da svarer selv de mest skeptiske ja til at noen med fremmedklingende navn får prøvespille.
Kanskje er også fremmedklingende navn mer eksotiske for noen. Kanskje indikerer navnene fotballtradisjoner og tilsvarende ferdigheter. Da blir det mer spennende å si ja.
Annonse
Forskeren forteller at Sverige også har en langt større andel innvandrere og barn av innvandrere enn Norge og Danmark har. I Sverige er andelen 20 prosent, mot 14 prosent i Norge og 12 prosent i Danmark.
Litt lettere for jenter?
Tidligere, liknende eksperimenter har vist at gutter som vil prøvespille, jevnt over har mindre sjanse til å få lov dersom de har fremmedklingende navn.
Men responsen er altså ikke like klar for jentene.
– De skandinaviske landene er optimale for denne typen forskning. De fleste europeiske land har ikke nok kvinnelag for en empirisk analyse, sier Cornel Nesseler. Han er tilknyttet NTNU Handelshøyskolen og er forsker ved Universitetet i Stavanger.
Nesseler har tidligere utført lignende studier på mannlige spillere.
Han forteller at jentene med fremmedklingende navn får oftere svar. Dermed får de også oftere positive svar enn guttene gjorde i de andre eksperimentene.
Altså kan det se ut som om fotballkontaktene i snitt er mer positivt innstilt til jenter enn til gutter. Men eksperimentene er såpass ulike at vi ikke kan si det sikkert.
– Etterspørselen etter kvinnelige spillere er sannsynligvis mye høyere sammenlignet med menn. Dette kan også påvirke svarprosenten, sier Nesseler.
