Det er liten vitenskapelig tvil om at et katastrofalt asteroidenedslag var svært ødeleggende for dinosaurene som gikk på landjorda for 66 millioner år siden.

Krateret etter den digre steinen, som sannsynligvis var flere titalls kilometer bred, finnes i dagens Mexco, og kalles Chixhulub-nedslaget. Det er mer enn 150 kilometer bredt.

Konsekvensene av dette nedslaget var så dramatiske at alle landlevende dinosaurer døde ut i tiden etter katastrofen.

Men samtidig eller rett etterpå skjedde det enorme vulkanutbrudd ved det som kalles Deccantrappene i dagens India. Debatten om hva slags effekt disse voldsomme utbruddene hadde på den store utryddelsen for 66 millioner år siden har pågått i flere tiår, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet PNAS.

Disse vulkanene spydde ut nok gass og materiale til å endre det globale klimaet. Vulkanutbruddene kan enten ha hatt en direkte effekt på klimaet, som dermed forårsaket massedød. Eller de kan ha svekket økosystemet, som gjorde det mer sårbart for annen type kollaps.

Forskerne peker på hvordan tidligere masseutryddelser kan ha vært utløst av vulkaner, som for eksempel Perm-trias-utryddelsen for rundt 250 millioner år siden. Det store flertallet av alt dyrelivet i havet og på land døde ut i løpet av relativt kort tid, og hendelsen blir forklart som konsekvenser av digre vulkanutbrudd, ifølge denne studien fra 2019, publisert i Nature Communcations.

En forskergruppe ved blant annet Imperial College i London har laget nye modeller som prøver å finne ut hvordan både asteroidenedslaget og vulkanutbruddene påvirket klimaet på jorden i årene etter nedslaget.

Varmt og fuktig

Før asteroidenedslaget og disse store vulkanutbruddene, hadde jorden et svært varmt og fuktig klima. Den gjennomsnittelige temperaturen var mer enn fire grader høyere enn i dag, og det var mindre forskjell på tropiske og nordlige klimaer, ifølge BBC.

Den gjennomsnittelige havtemperaturen lå på mer enn 37 grader, langt over dagens temperaturer. Dette var altså klimaet som dinosaurene levde og trivdes i.

Forskerne har prøvd forskjellige sannsynlige scenarioer, hvor både vulkanene ved dagens Deccanplatå og konsekvensene av asteroidenedslaget forstyrrer jordens klima.

Og i forskernes simuleringer er det liten tvil om at vulkanene hadde mye mindre å si, sammenlignet med det digre asteroidenedslaget.

Blant de mest ekstreme estimatene for hvor mye gass og støv vulkanene kunne spy ut i atmosfæren førte til en stor global nedkjøling, hvor sollyset ned til jorda ble redusert med rundt 5 prosent.

Likevel ville det fortsatt vært områder rundt ekvator hvor dinosaurene kunne ha levd, så dette er sannsynligvis ikke nok til å forårsake masseutryddelsen.

Global vinter

Selv de mest konservative estimatene for asteroidenedslaget sier at det utgjorde en mye større klimaforstyrrelse enn vulkanutbruddene. Disse førte til en global vinter, som kanskje varte i flere tiår. Sollyset som når jorden kan ha blitt redusert med så mye som 10-20 prosent.

Asteroidenedslaget spredte også mange milliarder av tonn med svovel inn i jordens atmosfære, som bidro mer til nedkjølingen. Konsekvensene var så store at landjorda opplevde sannsynligvis snitttemperaturer under frysepunktet i mer enn 30 år etter nedslaget, noe som var katastrofalt for dinosaurene.

Dette er resultatet fra forskernes modeller, men andre funn kan tyde på at den dramatiske nedkjølingen var enda mye lengre. En studie i Science fra 2010 estimerte at denne første nedkjølingen kan ha vart i flere århundrer.

Ifølge forskernes simuleringer kan vulkanutbruddene ved Deccantrappene faktisk ha motvirket denne ekstreme nedkjølingen med noen grader. Vulkanene spydde ut såpass mye CO2 i atmosfæren at det kan ha hatt en drivhuseffekt, og gjort nedkjølingen litt mer dramatisk. Men forskerne er klare på at det fortsatt er mye ukjent med vulkanens rolle.

Referanse:

Chiarenzaa mfl: Asteroid impact, not volcanism, caused the end-Cretaceous dinosaur extinction. PNAS, 2020. DOI: 10.1073/pnas.2006087117. Sammendrag

Les også

Dinosaurer før og nå: Fra late øgler til fjærkledde atleter