– Vi glemmer ofte at teknologiene ikke er hovedaktørene. Det er mennesker, og vi har motiver. Teknologiutviklingen de siste 30 årene kom ikke av seg selv, men er veldig tett knyttet til kommersielle krefter, sier forsker Anja Salzmann.

I det industrielle samfunnet var arbeid den sentrale produktivkraften. Menneskelig adferd representert i data erstatter dette i det digitaliserte samfunnet.

– Vår adferd er råstoffet i den nye formen for kapitalisme. I denne økonomiske logikken blir vår tilværelse og våre adferdsmønstre råmateriale for hemmelige kommersielle praksiser og med omfattende datainnsamling, sier hun.

Adferdsdata på markedet

– Mennesker i denne logikken blir nedgradert til datahøstingskilder, sier hun.

Hver eneste av våre handlinger på nett eller via smarte produkter frembringer og etterlater dataspor.

Når du søker i Google, kan opplysninger som for eksempel stavefeil, hvor mange ord du bruker og hvor lenge du er på en side trekkes ut, og disse ekstra data er en verdifull ressurs.

– Dataene samles for å få et nøyaktig bilde av oss som enkeltmennesker, vår adferd og personlighet, sier hun og påpeker videre at selskaper ofte forteller at dette er data som brukes til å forbedre produkter og tjenester.

Skaper forutsigelser om hva vi vil gjøre frem i tid

– Det er bare halve sannheten. Selskaper bruker også disse adferdsdataene til å produsere noe nytt, nemlig «prediksjonsprodukter», som er forutsigelser over hva vi sannsynligvis kommer til å gjøre frem i tid, sier hun.

Hun forklarer videre at en her bruker kunstig intelligens på våre adferdsdata i en prosess vi stort sett ikke er klar over. Man kan få i innsikt i den enkeltes tanker, følelser, intensjoner og få et omfattende bilde av enhvers personlighet.

Ikke bare enkeltpersoner kan detaljert kartlegges ved hjelp av dataspor, men også grupper og større organisasjoner.

– Denne informasjonen om individers adferdsmønster er særlig basis for den så langt mest profitable digitale forretningsmodellen: nemlig personlig tilpasset reklame, sier hun.

Dette har gjort selskaper som Google og Facebook styrtrike.

Idealer trues

– Det er en fare for å miste fundamentale menneskerettigheter som autonomi og frihet gjennom overvåkingsprosesser og nye kommersielle logikker, sier hun.

Videre hevder hun at våre demokratier da endres i retning av mer kontrollerende og totalitære systemer. Å leve i et samfunn basert på overvåking forandrer måten vi lever på og lever sammen på i samfunnet og eroderer på lang sikt tillitsforhold.

– En slik datastyrt økonomi der menneskelige subjekter blir til målbare og analyserte dataobjekter, trigger også filosofiske spørsmål som hvordan vi ser på oss selv som mennesker i dette århundret.

Kunnskap og debatt viktig

– Hva kan vi så gjøre? Det aller viktigste er å øke kompetansen. Vi må ha mer kunnskap i alle ledd av samfunnet rundt data, datateknologier og kommersiell datahandel. Vi snakker veldig mye om teknologier, men lite om de økonomiske imperativer som ligger bak, understreker hun.

Salzmann sier vi også må ha rammer for å sikre at teknologien blir utformet og tas i bruk på en måte som passer sammen med demokrati og fundamentale menneskerettigheter.

– Vi må ha gode politiske debatter om hva vi ønsker. Hvilken verden ønsker vi å leve i og hva ønsker vi ikke.

Hør hele episoden her:

Om Akademisk lunsj

Foredraget er en del av serien Akademisk lunsj som er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket i Bergen, Bergen offentlige bibliotek, Norges Handelshøyskole og Høgskolen på Vestlandet.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER