Noen folk gjør så smarte og vanskelige ting at det ikke er helt lett å skjønne at det kan ha noe med deg og meg å gjøre.

For hva om du hadde en enkel dings hjemme som kunne fortelle deg hvorfor du føler deg så skral?

I løpet av kort tid kan denne dingsen sjekke om du har korona eller influensa eller kanskje du rett og slett har diabetes uten at du visste det?

Den finner det ut uten at du må gå til lege eller et laboratorium.

En type optisk hulrom

Denne dingsen kan bli virkelighet innen få år og noen av dem som gjør det mulig å lage slike dingser er elektroingeniører.

Dingsene inneholder en sentral komponent som på engelsk kalles «whispering gallery mode microresonator». En «hviskende galleri-modus mikroresonator».

Mikroresonatorer er en type optiske hulrom. De kan lagre lys i et knøttlite rom. Oftest snakker vi om mikroskala. Lyset går i sirkler inne i mikroresonatoren, sånn at det optiske feltet blir forsterket.

– Vi kan sammenligne mikroresonatoren med det som skjer med lyden i det hviskende galleriet i St. Pauls-katedralen i London, sier Dingding Ren.

Dette ellipseformede galleriet har gitt et berømt fenomen. Du kan nemlig hviske i den ene enden av det og folk i den andre enden av rommet kan høre deg, selv om de normalt ikke ville greie det på den avstanden.

Lysbølgene forsterkes

Lydbølgene forsterkes av rommets form og veggene, som lysbølgene gjør i mikroresonatoren.

Ny teknologi kan gi bedre optiske sensorer, som blant annet er viktig for elektronikk. Dette gjelder blant annet apparater som analyserer kjemikalier ved hjelp av lys.

– Vi har laget den mest presise mikroresonatoren for det infrarøde spekteret som finnes av denne typen, sier forsker Dingding Ren ved Institutt for elektroniske systemer på NTNU.

Fordi det langbølgede infrarøde spekteret gir sikker informasjon om kjemikalier, gir det nye muligheter for applikasjoner som kan oppdage dem.

Lagrer lyset bedre

Dingding Ren og kollegene hans har altså utviklet en ny mikroresonator, som kan lagre lys med visse bølgelengder av lys mye lenger.

– Vår mikroresonator er omtrent 100 ganger bedre enn det som har vært tilgjengelig tidligere, sier Dingding Ren.

De kan nemlig holde igjen lyset 100 ganger lenger enn den tidligere versjonen, som forsterker det optiske feltet og gjør analyser mye, mye lettere.

Ren og kollegene bidrar til å utvikle nye metoder for å lagre mikroresonatorer ved hjelp av nanoteknologi. Resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Åpner opp for flere muligheter

Å lagre lysbølger i den infrarøde delen av lysspekteret mer effektivt er gode nyheter for flere typer ny teknologi. Dette gjelder spesielt for å oppdage partikler og identifisere ulike kjemikalier.

For eksempel gass eller væske for å sjekke om du har virus, bakterier eller andre uhumskheter.

For den nye mikroresonatoren betyr at forskere kan utvikle enda mer presise bredbånds frekvenskammer. Og hva kan nå de være?

Jo, frekvenskammer er optiske instrumenter som bruker flere lasere på en gang for å måle bølgelengder ekstremt nøyaktig. Disse finner du blant annet i GPS-en din, i atomur og i fiberoptisk utstyr som vi bruker i for eksempel telefoner og datamaskiner.

Det åpner altså også for å analysere flere kjemikalier om gangen, så lenge du også kan sjekke i den langbølgede infrarøde delen av spekteret.

Teknologi i startfasen

– Teknologien er fremdeles i startfasen når det kommer til å måle i denne delen av det infrarøde spekteret. Men våre forbedringer vil i nær fremtid gjøre det mulig å identifisere flere ulike kjemikalier i sanntid, sier Ren.

Denne typen spektroskopimaskiner finnes allerede, men de er så store og dyre at bare sykehus og andre store aktører har råd til dem. Andre maskiner er litt enklere og billigere, men kan bare analysere noen få kjemikalier om gangen.

Dingding Ren har blant annet jobbet tett med professor David Burghoff og kollegaene hans ved University of Notre Dame i USA.

– Konkurransen er knallhard på dette området, sier Dingding Ren.

Den nye mikroresonatoren er laget ved å bruke grunnstoffet germanium. Materialet høres eksotisk ut, men ble blant annet brukt i verdens første transistor så tidlig som 1947 før silisium overtok det markedet.

I dag er germanium allerede hyppig brukt i optiske linser i sensorer og infrarøde kameraer, og er altså verken spesielt sjeldent eller dyrt. Dette er også fordeler når teori skal omgjøres til praksis.

Referanse:

Dingding Ren mfl.: High-quality microresonators in the longwave infrared based on native germanium. Nat Commun, 2022. Doi.org/10.1038/s41467-022-32706-1

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

• 

  Pasienter kan ha god effekt av virtuell virkelighet som terapi

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER