Måling av blodsukkeret hos en diabetespasient.
Måling av blodsukkeret hos en diabetespasient.

Diabetes koster flere mennesker livet enn covid-19

Parallelt med koronapandemien pågår en annen global epidemi. Om kort tid vil hver tiende person i verden mellom 20 og 80 år ha diabetes.

Siden halvannet år tilbake har 3,5 millioner mennesker dødd av koronaviruset og sykdommen covid-19, ifølge worldometers.info. Denne pandemien tar forhåpentligvis snart slutt.

I alt 4,3 millioner mennesker vil i år dø av diabetes, ifølge Det internasjonale diabetesforbundet (IDF). Denne epidemien bare øker.

På sterk frammarsj

Diabetes blir kalt «den stille epidemien».

Men det er en epidemi på sterk frammarsj. Bare siden år 2000 er antallet mennesker i verden som har diabetes blitt tredoblet, ifølge Det internasjonale diabetesforbundet (IDF).

Innpå en halv milliard mennesker har nå diabetes.

Veksten er særlig sterk i tidligere fattige land hvor en stor andel av befolkningen har fått høyere levestandard. Selv om økningen er mindre i høyinntektsland som Norge, så øker antallet også her.

Midtøsten og Pakistan

Aller mest diabetes i den voksne befolkningen er det nå i USA (13,3 prosent) og Midtøsten/Nord-Afrika (12,8 prosent).

I Europa, Sør-Amerika og resten av Asia er andelen rundt 9 prosent. I Afrika er den foreløpig bare 4 prosent.

Men det er i Afrika og Midtøsten at epidemien vil skyte mest fart i årene som kommer, frykter Det internasjonale diabetesforbundet.

Andel av den voksne befolkningen som har diabetes. Midtøsten og Pakistan er spesielt hardt rammet (mørkerødt). Det samme er Mexico og Sør-Afrika. Også Kina, India, USA og Brasil har nå mye diabetes. Norge ligger under det globale gjennomsnittet.
Andel av den voksne befolkningen som har diabetes. Midtøsten og Pakistan er spesielt hardt rammet (mørkerødt). Det samme er Mexico og Sør-Afrika. Også Kina, India, USA og Brasil har nå mye diabetes. Norge ligger under det globale gjennomsnittet.

90 prosent har diabetes 2

Diabetes (tidligere kalt sukkersyke) er en gruppe sykdommer som skyldes at kroppen ikke produserer nok insulin eller at insulinet virker for dårlig. Dette fører til at cellene i kroppen ikke tar opp nok næring og at pasienten får høyt blodsukker.

Hovedsykdommene er diabetes type 1 og diabetes type 2.

Dette er to forskjellige sykdommer med til dels ulik behandling. Både i Norge og resten av verden er om lag 90 prosent av tilfellene diabetes type 2. Det finnes også mer sjeldne diabetesformer.

Blodsukkeret må reguleres

Den største utfordringen i behandlingen av diabetes er å regulere blodsukkeret.

Klarer man ikke det over tid, kan pasienten rammes av hjerteinfarkt, hjerneslag, nedsatt nyrefunksjon, redusert syn eller sykdom i nervesystemet. Fotsår er en annen vanlig lidelse knyttet til diabetes.

For pasienter med diabetes type 1 er det livsviktig å få tilført insulin. I dag har man gode metoder for å måle og regulere blodsukkeret hos denne gruppen pasienter.

Diabetes type 2 behandles som oftest med livsstilsendringer, endret kosthold og tablettbehandling.

Overvekt og usunn mat

Årsaken til at særlig diabetes 2 øker så mye er sammensatt.

Mer overvekt og fedme, mer usunn mat og mindre fysisk aktivitet er antakelig viktige årsaker.

Også en stadig mer aldrende befolkning i verden spiller inn.

At mange mennesker i verden spiser mer ultraprosessert mat kan også være en årsak.

Diabetes i Norge

  • Hvert år får mellom 6000 og 7000 nordmenn diabetes.
  • Rundt 600 får diagnosen diabetes type 1, hvorav om lag 400 er barn under 18 år.
  • Resten får diagnosen diabetes type 2. Flertallet av disse er over 50 år.
  • Ifølge WHO vil diagnosen diabetes mer enn doble risikoen for en for tidlig død.

Kilder: Norsk diabetesregister, WHO, Wikipedia

Bare halvparten oppdages

Økningen i diabetestilfeller skyldes også at leger er blitt flinkere til å finne og diagnostisere diabetes. Men fortsatt regner diabetesforbundet IDF med at om lag halvparten av alle tilfeller i verden er uoppdaget.

Tidligere fant man klart mer diabetes blant befolkningen i byer. Men denne forskjellen mellom by og land er de siste årene blitt mindre.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret over de store kostnadene diabetes nå legger på helsevesenet i en rekke land med midlere eller lave inntekter.

WHO er også opptatt av at leger må bli i stand til å finne en større andel diabetespasienter på et tidligere stadium. Klarer legene og helsevesenet det, kan flere mennesker få gode råd om å endre livsstil og kosthold. Slik kan flere mennesker unngå alvorlige skader og død på grunn av diabetes.

Kilder:

Worldometer om antall koronadøde.

SNL, IDF Diabetes Atlas, World Economic Forum

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS