Diabetes type 1
Cirka 28 000 personer i Norge har diabetes type 1.
De aller fleste får diagnosen som barn eller ungdom, men sykdommen kan også oppstå senere. Det finnes ingen kur mot diabetes type 1.
Det er en autoimmun sykdom som ikke skyldes levevaner, men som oppstår helt tilfeldig.
Ved type 1 diabetes blir cellene som lager insulin ødelagt. Derfor trenger de som har sykdommen, å tilføre dette selv for å leve. Uten insulin får ikke cellene i kroppen energi.
Diabetes type 1 må ikke forveksles med diabetes type 2, som er den vanligste formen for diabetes.
De siste årene har vi sett en eksplosiv utvikling i antall tilfeller av type 2, både på verdensbasis og her i landet. Overvekt og fysisk inaktivitet spiller en rolle, men arv er også en vesentlig faktor.
Kilde: Diabetesforbundet
Type 1-diabetes kan forkorte unges liv. Sykdommen kan nemlig føre med seg alvorlige komplikasjoner.
En dansk forskergruppe har nå undersøkt hvor farlig diabetes type 1 er for unge mennesker, og konklusjonen de kommer med er nedslående:
Andelen personer som døde i perioden studien varte, var 4,8 ganger høyere enn den var blant jevnaldrende som ikke har sykdommen.
Resultatet er nå publisert i Diabetic Medicine.
– Det er svært overraskende at dødeligheten er nesten fem ganger høyere, og det er verre enn vi hadde forventet.
Det sier hovedforfatter Kristian Sandahl som er medisinstudent og forskningsassistent på Herlev og Gentofte Hospital.
Begrepet dødelighet betyr her antallet døde i en avgrenset gruppe mennesker i en bestemt tidsperiode.
49 av 720 døde i undersøkelsesperioden
Studien har fulgt 720 unge med diabetes type 1 i 24 år siden 1989.
Alle personene var barn eller unge under 20 år da studien begynte.
Forskerne valgte å undersøke unge fordi diabetes type 1 er en sykdom som ofte rammer personer tidlig i livet.
Av de 720 døde 49 i løpet av de 24 årene studien tok for seg. Det er 6,8 prosent, altså 4,8 ganger høyere enn dødeligheten hos jevnaldrende ikke-diabetikere.
Det er ikke ukjent at diabetes type 1 kan gi til høyere risiko for å dø tidlig, men resultatet av den nye studien er likevel høyt i forhold til hva andre har vist.
For eksempel viste en stor studie fra 2007, hvor mange europeiske land deltok, at dødeligheten blant unge som var diagnostisert med diabetes type 1 før de fylte 15 år, «bare» var dobbelt så høy som hos jevnaldrende uten sykdommen.
Skyldes kroniske komplikasjoner
Det er vanskelig å finne en entydig forklaring på hvorfor så mange døde i løpet av studieperioden, men generelt vet vi at diabetes type 1 gi en rekke alvorlige komplikasjoner.
– Hvis sykdommen ikke kontrolleres skikkelig, kan det føre til øyesykdommer, nervesykdommer, nyresykdommer og hjerte- og karsykdommer.
– Hvis man setter det litt på spissen, kan øyesykdommer føre til blindhet, nervesykdommer til amputasjoner, nyresykdommer kan kreve en ny nyre, og hjerte- og karsykdommer kan gi blodpropp.
– Så noen av komplikasjonene er dødelige, sier Sandahl.
Få døde i kontrollgruppa
Ifølge forskeren kan den høye dødeligheten blant unge forklares med de mange akutte og kroniske komplikasjonene som diabetes kan føre med seg.
Men den relativt store forskjellen kan også komme av at svært få døde i den gruppen av ikke-diabetikere som forskerne brukte som sammenligningsgrunnlag.
Av hensyn til anonymitet har ikke forskerne lov til å gå ut med de spesifikke årsakene til de 49 dødsfallene, men de kan si at 75 prosent døde av sykdommer og komplikasjoner som var direkte relaterte til diabetes type 1.
Studien viser også at de fleste dødsfallene skjedde på grunn av kroniske komplikasjoner.
Ifølge Kristian Sandahl har helsevesenet i dag spesielt fokus på hjerte- og karsykdommer som en farlig følgesykdom av diabetes type 1.
Langtidsblodsukkeret avslører om personen er i risikosonen
For å finne ut om de som døde i løpet av studien, hadde noe til felles, gransket forskerne datasettet fra 1989.
De undersøkte faktorer som blodtrykk, vekt, høyde og alder, men det eneste som så ut til å ha en tydelig sammenheng med dødsfall, var om personen hadde et høyt langtidsblodsukker.
Det er en måling som viser hva pasientens gjennomsnittlige blodsukker har vært i løpet av de siste 8–12 ukene.
Tallet avslører hvor godt kontrollert og regulert blodsukkeret til personen har vært.
Langtidsblodsukkeret bør helst ligge under 7,5 prosent. Studien tyder på at hvis blodsukkeret var ett prosentpoeng høyere i begynnelsen av studien, økte dødsrisikoen med 38 prosent.
– Vi hadde allerede før studien en idé om at langtidsblodsukkeret hadde en betydning. Vi visste for eksempel fra en studie fra 1993 at et høyt langtidsblodsukker øker risikoen for komplikasjoner.
– Så det er naturlig å forestille seg at et høyt langtidsblodsukker, betyr økt dødelighet, sier Kristian Sandahl.
Årsaken til overdødelighet fremdeles usikker
Ifølge overlege Per Løgstrup Poulsen fra Medisinsk endokrinologi ved Aarhus Universitetshospital tyder det på at langtidsblodsukkeret har en betydning:
– Resultatene er spennende, og studien stemmer overens med en nylig publisert svensk studie, hvor det i en mye større gruppe pasienter med type 2-diabetes også dokumenteres overdødelighet, mest tydelig blant yngre med høyt langtidsblodsukker.
Han understreker imidlertid at det ikke ut fra studien går an å konkludere med at et høyt langtidsblodsukker er årsaken til at en langt høyere andel personer døde i gruppa med diabetes type 1.
Det er bare snakk om en kobling mellom disse, ifølge ham.
– For eksempel er det mulig at pasienter med høyt langtidsblodsukker hadde andre trekk som potensielt kan forklare overdødeligheten, sier Poulsen og fortsetter.
Dette påpeker artikkelforfatterne selv også.
Forfatterne bak studien skriver blant annet at røyking er knyttet til et høyt langtidsblodsukker. Røyking kan dermed være en alternativ forklaring på de økte dødsfallene.
Vanskelig å kontrollere sykdommen
I datasettene fra 1989 er det imidlertid ikke opplysninger om røyking og andre livsstilsfaktorer, så inntil videre er langtidsblodsukkeret den eneste indikatoren for om diabetespasientene er i risikosonen.
Men hva er årsaken til høyt langtidsblodsukker?
– Det handler om kontroll. Helt grunnleggende er det et spørsmål om å regulere matinntak og insulininntak.
– Men det er selvfølgelig mer komplisert enn som så. Både fysisk aktivitet, hormonendringer, vekst, livsstil og sykdom har innflytelse på blodsukkeret og derfor er det vanskelig å styre, sier Kristian Sandahl.
Det er også sosiale aspekter som spiller inn, mener han:
– Vi vet at noen tenåringer synes det er vanskelig å kontrollere diabetesen sin i offentligheten, fordi de opplever det som stigmatiserende.
– Noen beskriver at de er flinke til å kontrollere sykdommen hjemme, fordi det er et uttrykk for kontroll og styrke.
– Men når de skal måle blodsukker og ta insulin i offentligheten, er det et uttrykk for sykdom.
Behov for mer kontroll
For å komme det høye langtidsblodsukkeret til livs og dermed forhåpentligvis redusere antallet unge med diabetes type 1 som dør tidlig, trengs det nye behandlingsmetoder for å kontrollere sykdommen, mener Sandahl.
Kanskje er løsningen en intensiv kontrollperiode.
– Vi vet fra tidligere studier at en intensiv kontroll i seks måneder har en positiv effekt på blodsukkeret og senker risikoen for komplikasjoner i flere år, selv om behandlingen bare er kortvarig.
– Jeg mener derfor at vi bør gjøre flere av disse tette kontrollene, for effektivt å redusere dødeligheten blant unge type 1-diabetikere, sier han.
Telemedisin kan forbedre innsatsen
For å finne frem til personene som befinner seg i risikosonen, foreslår Sandahl såkalt telemedisin:
– Det er gjort nyere studier, hvor type 1-diabetikere laster opp blodsukkeret sitt i et program som beregner et langtidsblodsukker og deler inn personene i kategorier.
Det kalles telemedisin og er mest kjent innenfor hjertemedisinen.
– Personene plasseres i enten rød, gul eller grønn kategori, fra dårlig til godt langtidsblodsukker, sier Sandahl og fortsetter.
– På den måten får vi tett kontroll med pasientene og kan fokusere innsatsen på de personene som har det største behovet.
Referanse:
K. Sandahl mfl: Increased mortality in a Danish cohort of yound people with Type 1 diabetes mellitus followed for 24 years. Diabetic Medicine, mars 2016.
© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.
