Diabetes type 1 er en kronisk sykdom, som gjerne bryter ut enten i ungdommen eller når man er tidlig i voksenlivet.

Menn får tidlig beskjed om at dette kan påvirke den seksuelle helsen, for eksempel i form av impotens. Derfor er også seksuell helse et punkt som diabeteslegen har som rutine å snakke med mannlige pasienten om på årskontroller.

Slike rutiner finnes ikke for oppfølgingen av kvinnelige diabetes 1-pasienter, selv om en undersøkelse viser at om lag halvparten av kvinnene med sykdommen rapporterte å ha betydelig utfordringer med seksualfunksjonen.

Det var nær dobbelt så stor sannsynlighet for å ha slike plager hos kvinnene med diabetes 1, sammenlignet med de uten sykdommen.

En studie gjennomført av medisinstudentene Maren Buskoven og Eir Kjørholt ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Bergen, med forsker og diabeteslege Eirik Søfteland ved Klinisk institutt 2 som hovedveileder, følger opp funnene fra denne studien.

De har intervjuet kvinner som besøker diabetespoliklinikken ved Haukeland, om deres seksuelle helse. De har også spurt dem hvordan de føler diabetes påvirker livene deres ellers.

Lite lyst og vanskeligheter med å få orgasme

Alle kvinnene var i alderen 26–57 år, og alle hadde en partner.

Studentene hadde deretter intervjuet 15 av disse kvinnene som hadde problemer i sexlivet, for å komme nærmere et svar på hva slags problemer de hadde:

– Det varierte sterkt hva de opplevde som problematisk, men mange snakket om at de opplevde redusert lyst, sier Eir Kjørholt.

Andre problemer som ble nevnt, er vanskeligheter med å oppnå orgasme og rene fysiologiske problemer, som tørrhet i skjeden.

– Enkelte av problemene er relativt enkle å knytte til symptomer av sykdommen: Høyt blodsukker fører til tørrere slimhinner, for eksempel, sier Maren Buskoven.

– Seksualitet er sammensatt

– Seksualitet er vanskelig å forske på, fordi det er så sammensatt, bemerker Søfteland.

Stress, nervøsitet og slitenhet kan gi lavere seksuell lyst. Overdrevent fokus på problemene kan også bidra til å forsterke dem.

– Hvis man er gutt som får diabetes, så er det mye oppmerksomhet på at man kan få impotens, nevner diabeteslegen, som et eksempel.

Det har vært lite forskning på temaet, særlig på seksuell dysfunksjon hos kvinner med diabetes.

Han tror at en årsak til at man ikke har forsket mer på temaet, delvis kan være at kvinners seksualitet er mindre fysiologisk synlig:

– Man har kanskje en tendens til å fortolke seksuelle problemer hos menn som noe fysiologisk forankret, og kanskje en overdreven tendens til å tolke det tilsvarende hos kvinner som noe som er psykologisk forankret, spekulerer diabeteslegen.

Åpenhet er viktig

Et annet viktig funn i studien var at kvinnene gjerne ønsket at legen snakket med dem om seksuell helse. Søfteland tror at nettopp det å snakke åpent om det, kan bidra til å gjøre det bedre.

– I andre studier vet vi at seksuell dysfunksjon, både hos menn og kvinner, kan føre til at man velger seg mestringsstrategier som i lengden er usunne for samlivet, forklarer Søfteland.

Dette kan for eksempel være at man trekker seg unna, fordi man er redd for at kjærtegn og omsorg blir oppfattet som en invitasjon til samleie. Det igjen fører til at partneren føler seg avvist.

– Hvis du vet at nedsatt seksuell lyst kan være en bieffekt av diabetesen, kan det være enklere å snakke åpent om det, også med partner, sier Søfteland.

Det i seg selv kan også gi mindre stress og mer lyst.

– Viktig å ta det inn i rutinene

Søfteland understreker at det trengs mer forskning på temaet før man kan si noe helt sikkert om årsakssammenhengene mellom diabetes og seksuell dysfunksjon, hos både menn og kvinner.

Noen studier peker på at det kan være fysiologiske årsaker, som peker mot nerveskader som gir redusert seksualfunksjon. Dette er mekanismer som gruppen i Bergen nå forsker videre på.

Det viktigste studien viser, er at kvinner i like stor grad som menn, opplever dette som problematisk, og at de gjerne ønsker at behandler tar det opp med dem.

– Jeg tror det kan være en god ide å øke kompetansen på behandlersiden om dette, å få det inn som en rutine i årskontrollene, på lik linje som hos mennene, sier Søfteland.

Til sist vil han komme med en oppmuntrende kommentar:

– Oppfølgingsstudier viser at mange får det bedre med sexlivet sitt over tid. Det er ikke et tog som går i en retning og ingen permanent tilstand. Det er mange faktorer i livet som påvirker den seksuelle helsen, understreker diabeteslegen.

Referanse:

Maren E. H. Buskoven mfl.: Sexual dysfunction in women with type 1 diabetes in Norway: A qualitative study of women’s experiences. Diabetic Medicine, 2022. Doi.org/10.1111/dme.14856

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Lite fiber i svangerskapet er koblet til økt ADHD-risiko hos barnet

• 

  Alvorlig underernærte på sykehus har høyere risiko for å dø to år senere

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

• 

  Mer farlig åreforkalkning i kransarteriene hos menn enn hos kvinner

• 

  Mindre røyking under pandemien

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER