Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Et mindretall går lenge med diabetes uten å vite at de har det. Disse får dermed heller ingen medisiner og får ikke vite at de bør foreta ulike livsstilsendringer som kan redusere plager og risiko.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Mange har diabetes uten at de vet om det
Rundt elleve prosent av dem som har diabetes hadde ikke fått diagnosen ennå, viser en undersøkelse av nær 53.000 mennesker i Norge.
Diabetes kan ha store konsekvenser for helsa og livskvaliteten til den som rammes, spesielt når sykdommen ikke blir oppdaget.
De aller fleste får heldigvis diagnosen hos lege og kan dermed få behandling.
Men et mindretall går lenge med diabetes uten å vite at de har sykdommen. Disse får dermed heller ingen medisiner og får ikke vite at de bør foreta ulike livsstilsendringer som kan redusere plager og risiko forbundet med den.
Men heldigvis oppdager vi diabetes langt oftere enn tidligere fryktet.
– Tidligere europeiske studier har beregnet at rundt 22 til 25 prosent av dem som har diabetes, ikke vet at de har det. Mens den internasjonale diabetesforeningen regner med at opptil 41 prosent av dem som har diabetes i Europa, ikke ennå har fått en diagnose, sier lege og forsker Vera Vik Bjarkø ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU.
Når du først vet at du har diabetes, kan du gjøre noe for å mildne plagene.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Halvparten så mange med uoppdaget diabetes i Norge
Så galt er det heldigvis ikke i Norge. Dette viser en ny studie som tar for seg svar fra nesten 53.000 mennesker.
– Rundt elleve prosent av dem som har diabetes hadde ikke fått diagnosen ennå, fastslår Vik Bjarkø, en av forskerne bak studien som nylig er publisert i fagtidsskriftet Diabetic Medicine.
Dette er altså bare halvparten så stor andel som europeiske fagfolk har fryktet.
– Dette tyder på at fremgangsmåten vår for å finne dem med diabetes fungerer godt, sier Vik Bjarkø.
Alt dette er altså svært gode nyheter, både for den enkelte som kan få hjelp, og for det norske helsevesenet.
Forskerne har ikke klassifisert deltakerne til å ha diabetes type 1 eller type 2, men de fleste udiagnostiserte diabetestilfeller blant voksne vil være type 2-diabetes.
Om diabetes
Diabetes er en gruppe sykdommer som skyldes at kroppen ikke produserer nok insulin eller at insulinet virker for dårlig.
Hovedtypene er diabetes type 1 og diabetes type 2, som er to forskjellige sykdommer med til dels ulik behandling.
Diabetes type 1 oppstår fordi bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. For denne gruppen er det livsviktig å få tilført insulin. I dag har man gode metoder for å måle og regulere blodsukkeret.
Diabetes type 2 oppstår på grunn av en kombinasjon av insulinmangel og dårlig virkning av det insulinet som er til stede. Denne sykdommen behandles primært med livsstilsendringer, kosthold og tablettbehandling.
For det er viktig at du finner ut om du har diabetes. Listen over risikofaktorer er lang.
– Sammenlignet med folk med normale blodverdier, har folk med uoppdaget eller gryende diabetes høyere BMI, større livvidde, høyere systolisk blodtrykk, mer av de ugunstige fettstoffene som kalles triglyserider og større mengder av proteiner som indikerer betennelse i kroppen, sier Vik Bjarkø.
Alt dette gir samlet høyere risiko for både alvorlige plager og død, spesielt av hjerte- og karsykdommer. Men den som får fastslått en diagnose, greier seg ofte bedre.
– Folk som har diabetes, men som ikke har fått diagnosen ennå, har mer ugunstige verdier for samtlige risikofaktorer sammenlignet med folk som har fått en diagnose, slår Bjørn Olav Åsvold fast.
Han er professor ved HUNT forskningssenter, endokrinolog ved St. Olavs hospital og også en av forskerne bak studien.
Annonse
Gikk gjennom 52.856 svar
Tallene hentet forskerne ved å gå gjennom den store Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT. Dette er en gigantisk undersøkelse der over 240.000 mennesker har deltatt siden starten i 1994. Den fjerde runden med datainnsamling, HUNT4, ble avsluttet i 2019.
Av de 52.856 menneskene som deltok denne gangen, hadde rundt seks prosent diabetes, omtrent som ventet. Av disse hadde altså 89 prosent allerede fått diagnosen. Resten fant forskerne ved å måle blodverdien av diabetesmarkøren HbA1c hos deltakerne.
