Mange med diabetes 2 er overvektige eller har fedme.

Om de går mye ned i vekt, kan sykdommen reduseres eller forsvinne helt.

Men det er ikke lett. Bare intensiv begrensning av kalorier, slankeoperasjon eller medikamenter som demper appetitten gir langvarig effekt.

De siste årene har nye medikamenter blitt godkjent for behandling av diabetes 2. De gir økt vektreduksjon. Enten ved at man tisser ut sukker i urinen eller ved at de demper appetitten.

Noen av legemidlene kalles et kvantesprang innen medisinsk behandling av overvekt.

Men foreløpig er de ikke godkjent i Norge som legens førstevalg for diabetes 2-pasienter som sliter med vekten.

Mener helsemyndighetene går for sakte frem

Fra 1. april i år får personer med diabetes 2 refusjon for en gruppe av de nye medisinene, som kalles SGLT-2-hemmere (se faktaboks).

Men det gjelder bare for dem som har kjent hjerte-karsykdom eller nyresykdom.

– Det er et skritt i riktig retning. Men det er langt fra nok, sier Trond G. Jenssen til forskning.no.

LES OGSÅ

Normalvektige som slanker seg, får økt risiko for diabetes 2

Han er spesialist i indremedisin og nyresykdommer. I en kronikk i Tidsskriftet for Den norske legeforening tar han, og fem kolleger, et kraftig oppgjør med det han mener er sendrektighet i Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk.

Jenssen er også overlege ved nyreseksjonen på Rikshospitalet og professor ved Universitetet i Oslo.

Nye legemidler reduserer vekten

Norske leger bør få skrive ut nye, vektreduserende medikamenter til flere diabetespasienter som førstevalg, mener forskerne i kronikken.

I dag må legene først sette pasientene på medisinen metformin. Metformin senker blodsukkeret, og har vært norske legers førstevalg for de fleste med ny diabetes 2-diagnose. Og skal fortsatt være med som førstevalg, mener Helsedirektoratet.

Selv om de mer effektive medisinene har kommet på markedet de siste årene.

Hos mange som nylig har fått diabetes 2, kan de nye medisinene få den til å forsvinne, fordi pasientene går betydelig ned i vekt.

Det viser studier publisert de siste fire-fem årene.

20 år gammel kunnskap

Pasienter som har hatt diabetes 2 lenger, vil få bedre kontroll over sykdommen selv om den ikke blir helt borte, forteller Jenssen.

Det er et problem at metformin fortsatt skal være inne som første medikament, mener han.

Jenssen mener helsemyndighetene ikke har klart å løsrive seg fra 20 år gammel kunnskap.

Den europeiske kardiologiforeningen mener at man ikke skal gi metformin som førstevalg til pasienter med hjerte-karsykdom eller høy risiko for å få det, poengterer Jenssen.

Metformin har ingen gunstig effekt på nyrene, kun på blodsukkeret, ifølge Jenssen.

Metformin skal heller ikke gis til personer med nyresvikt når nyrefunksjonen går lavt nok, fordi det gir fare for melkesyreacidose, forklarer Jenssen.

– Leger bør stå fritt til å velge den beste behandlingen for pasienten, sier han.

LES OGSÅ

Ti prosent av befolkningen kan ha kronisk nyresykdom

Ellers frykter han at det blir store sosiale ulikheter i behandlingen. Mellom de som kan betale for medikamenter av egen lomme og de som ikke har råd.

– Vi ønsker å stå fritt i førstevalget ut fra hvilken pasient vi har foran oss. Ikke en A4-behandling ut fra diagnose, fordi det er gammeldags, sier han.

Tydeligere mål om å redusere vekt

Den europeiske foreningen for diabetesstudier og den amerikanske diabetesforeningen mener vektreduksjon bør være en hjørnestein i behandlingen av diabetes 2.

Internasjonalt anbefales diabetes-pasienter med fedme å redusere vekten med 10 til 15 prosent.

Da kan mange få tilbake et normalt blodsukker, uten bruk av medisiner.

Men dette krever at diabetes 2-pasienter får et mer intensivt behandlingsopplegg enn i dag, påpeker de norske ekspertene.

46 prosent av diabetes-pasientene hadde normalt blodsukker ett år etter å ha gått mye ned i vekt, viser en studie. De hadde gått på en intensiv lavkalori-diett.

Nye medikamenter mot diabetes gir 10 prosent vektreduksjon i snitt, viser studier. En stor andel gikk ned 15 prosent av vekten. Studiene gjaldt virkestoffene semaglutid og tirzepatid.

Fedmeoperasjoner har også god effekt. 60 til 70 prosent av de med sykelig overvekt som ble operert, fikk mindre alvorlig diabetes 2, ifølge en norsk studie.

– Samfunnsøkonomisk lønnsomt

De seks ekspertene gir i kronikken uttrykk for at de frykter pasienter med diabetes 2 kan få alvorlige følgesykdommer dersom norske refusjoner og retningslinjer ikke blir mer oppdatert.

Om lag en tredjedel av pasienter med type 2-diabetes har kjent hjerte- og karsykdom. Flere har risiko for å få det, avhengig av kriteriene som brukes.

Ifølge de nye internasjonale anbefalingene bør SGLT2-hemmere eller GLP1-analoger gis til alle med diabetes som har kjent hjerte- eller karsykdom. Og at de som har høy risiko for å få det, kan få dem.

GLP1-analoger er medisiner som senker apetitten.

Helsedirektoratet er avhengig av hvilke midler Statens legemiddelverk godkjenner for refusjon på blå resept, før de endrer sine retningslinjer.

– Det er legemiddelverket som vokter pengesekken. Men det vil trolig også samfunnsøkonomisk være besparende å godkjenne nye, litt dyrere medisiner, mener Jenssen.

Å gi SGLT2-hemmere til en nyresyk diabetes-pasient, uavhengig av metformin, kan utsette behov for dialyse med kanskje ti år, ifølge Jenssen.

Dialyse koster samfunnet 800.000 kroner per år, ifølge spesialisten.

Helsedirektoratet er enige i innspill

– Vi er enige i de faglige innspillene i kronikken, opplyser seniorrådgiver Anna Randby i Helsedirektoratet til forskning.no.

I mars vedtok Statens legemiddelverk utvidet refusjon for SGLT-2-hemmere som førstevalg, sammen med metformin. Men altså bare for diabetes 2-pasienter med hjerte- og karsykdom eller nyresykdom.

Endringen blir tatt inn i direktoratets retningslinjer for diabetes.

Helsedirektoratets retningslinjer for diabetes ble sist oppdatert i 2019.

– Helsedirektoratets nasjonale faglig retningslinje for diabetes vektlegger pasientens totale sykdoms- og risikobilde, ikke bare blodsukkerkontroll, skriver seniorrådgiver Anna Randby i Helsedirektoratet i en e-post til forskning.no.

I tråd med internasjonale retningslinjer beskrives tiltak som kan redusere risikoen for senkomplikasjoner.

Retningslinjene skal også bidra til riktig prioritering i helsetjenesten, i tråd med vedtak av et enstemmig storting i 2016, viser hun til.

Dermed kan ikke Helsedirektoratet anbefale å ta i bruk nye, dyre legemidler før de har blitt vurdert som kostnadseffektive av Statens legemiddelverk. Og har fått vedtak om refusjon på blå resept.

LES OGSÅ

Fedmeekspert: – Hårreisende at pasienter ikke får dekket ny slankemedisin

Skjønner det er frustrerende

Randby skjønner det kan være frustrerende at det tar tid før prisene på legemidler er lave nok til at alle pasienter som kan ha nytte av dem, får tilgang.

Men det er en nødvendig del av et system som er rettferdig og som bidrar til kostnadskontroll, skriver hun.

– Det er naturlig at internasjonale retningslinjer som ikke trenger å ta hensyn til kostnader, og ofte har tette bånd til legemiddelindustrien, vil anbefale nye dyre legemidler tidligere enn nasjonale retningslinjer, skriver hun.

Når en ny prioriteringsmelding nå skal utarbeides, blir det mulig å komme med innspill til justeringer, påpeker Randby.

Trond G. Jenssen er også medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet og mottar honorar for det. Han oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt honorar for foredrag og deltakelse i rådgivningsutvalg fra flere firmaer som markedsfører medikamenter til diabetesbehandling, som Boehringer Ingelheim, AstraZeneca, Novo Nordisk, Bayer og Abbot.

Referanse:

K. I. Birkeland, S. Meling, I. V. Alsnes, E. Svensson, L. Gullestad, T. G. Jenssen: Nye internasjonale anbefalinger for bruk av blodsukkersenkende legemidler ved type 2-diabetes bryter med gjeldende praksis i Norge og Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje. Tidsskriftet Den norske legeforening, 20. februar 2023.

LES OGSÅ

Dårlig behandlet diabetes 2 øker risikoen for hjerneslag