Hvordan kaffen tilberedes, har mye å si for helseeffektene, ifølge ny studie.
Hvordan kaffen tilberedes, har mye å si for helseeffektene, ifølge ny studie.

Kan traktekaffe beskytte mot diabetes 2?

Å drikke kaffe reduserer risikoen for å rammes av diabetes type 2, men bare dersom du drikker traktekaffe i stedet for kokekaffe, viser svensk studie.

Hvordan du tilbereder kaffen, kan påvirke helsen din. Det viser en studie fra Chalmers tekniska högskola i Gøteborg i samarbeid med Umeå universitet, ifølge en pressemelding fra Chalmers.

Folk som pleide å drikke to til tre kopper traktekaffe per dag, hadde om lag 60 prosent lavere risiko for å utvikle diabetes type 2 enn personer som drakk mindre enn én kopp traktekaffe per dag.

- Dette er en interessant studie som bringer ny kunnskap om mulig sammenheng mellom kaffeinntak og type 2 diabetes, skriver professor i indremedisin Kåre I. Birkeland ved Universitetet i Oslo i en e-post til forskning.no.

- Dette er en interessant studie, som i likhet med andre studier viser at regelmessig kaffeinntak har sammenheng med lavere risiko for diabetes 2, sier professor i indremedisin Kåre Birkeland ved UiO og OUS.
- Dette er en interessant studie, som i likhet med andre studier viser at regelmessig kaffeinntak har sammenheng med lavere risiko for diabetes 2, sier professor i indremedisin Kåre Birkeland ved UiO og OUS.

Det er også kjent fra tidligere studier at regelmessig kaffedrikking har sammenheng med lavere risiko for å utvikle type 2 diabetes, også fra Norge, bekrefter han.

Målte innhold av stoffer i blodet

Men tidligere studier stammer stort sett fra kostholds-undersøkelser og det er mange feilkilder, påpeker Birkeland. Han er også spesialist i indremedisin og endokrinologi, som er læren om hormoner, ved Oslo universitetssykehus.

- De som drikker mye kaffe kan for eksempel ha mindre tendens til overvekt og spise sunnere, forklarer han.

Derfor har de svenske forskerne her gått et steg videre. I tillegg til detaljerte spørreskjema-opplysninger om kaffevaner har de analysert deltakernes blodprøver. De har undersøkt en rekke ulike stoffer i blodet med moderne analysemetoder.

Kokekaffe beskytter ikke

Ved å koble disse opplysningene sammen har forskerne påvist spesifikke stoffer i blodet som ser ut til å forklare at filterkaffe kan ha en beskyttende effekt mot å utvikle diabetes type 2.

Kokekaffe ser ikke ut til å ha tilsvarende effekt.

Birkeland mener dette er en godt utført undersøkelse og han sier han har tiltro til resultatene.

Kokekaffe gir økt kolesterol

Richard Landberg er professor i ernæring ved Chalmers, og er redd mange har en feilaktig oppfatning av at kaffe bare har en negativ effekt på helsen. Tidligere studier har vist at kokekaffe kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Kaffe inneholder nemlig to såkalte diterpener, kalt cafestol og kahweol. De finnes naturlig i kaffebønner, og gir økt konsentrasjon av kolesterol i blodet.

Disse stoffene blir tilgjengelig når malte bønner kommer i kontakt med varmt vann. Innholdet av stoffene i kaffen varierer derfor veldig ut fra hvor lenge bønnene er i kontakt med vann og ut fra måten kaffen er brygget på.

Les mer om kaffe på godt og vondt her hos Diabetesforbundet.no.

Filteret stopper farlig stoff

- Men når man trakter kaffe, fester diterpenene seg i filteret. I stedet får man helsegevinster fra mange andre molekyler i kaffen, sier Landberg i pressemeldingen.

Koffein kan ha positive effekter i moderate mengder. I tillegg har fenoler i kaffen positiv helseeffekt.

Forskerne bak den nye studien trekker frem et par av de påviste metabolittene (nedbrytningsstoffene) som kan påvirke glukose- og fettstoffskiftet, og kanskje kan forklare at filterkaffe har en beskyttende effekt.

- Men dette er spekulasjoner, understreker Birkeland.

Kaffedrikkere var sunnere ellers også

Selv om professor Kåre Birkeland har tiltro til studien, advarer han likevel mot å konkludere med at det er en årsakssammenheng fra slike observasjonsstudier.

- Vi ser av funnene at personene som hadde høyt inntak av filterkaffe skilte seg på flere måter fra de som hadde høyt inntak av kokekaffe: De hadde lavere BMI (kroppsmasseindeks), lavere blodtrykk, lavere kolesterol og færre var helt inaktive, påpeker han.

Selv om forskerne forsøker å korrigere statistisk for noen av disse faktorene, viser slike forskjeller at mange forhold kan bidra til å forklare forskjellene i diabetesrisiko, mener han.

Vet lite om andre former for kaffe

Traktekaffe er malte kaffebønner som plasseres i et filter som vannet renner gjennom. Kokekaffe er grovmalte kaffebønner som blandet direkte i vannet. Presskannekaffe kan sammenlignes med kokekaffe, skriver forskerne.

Andre typer kaffe som pulverkaffe, espresso, kapselkaffe og kaffe fra maskin som kverner bønnene rett før tilberedning er ikke omfattet av studien. Disse kaffetypene var ikke så vanlige da dataene ble samlet inn på 1990-tallet.

Kaffe fra kaffemaskin brygges også uten filter, og Landberg antar at denne kaffen kan beskytte like lite mot diabetes 2, som kokekaffe.

Men helseeffektene kommer ikke bare an på om kaffen filtreres eller ikke, understreker han.

Den varierer også med hvordan kaffebønnene og den ferdige kaffen håndteres.

Slik ble studien gjort

Studien omfattet deltakere fra Västerbotten i Nord-Sverige som ble fulgt fremover i tid. De hadde svart på spørsmål om matvaner og livsstil og avgitt blodprøver som ble frosset ned. Etter i gjennomsnitt syv år hadde 421 personer utviklet diabetes 2, og nye blodprøver av dem ble så sammenlignet med like mange friske deltakeres blodprøver.

De opprinnelige blodprøvene av begge grupper ble deretter analysert.

I den aktuelle studien var det få som kun drakk kokekaffe. På bakgrunn av denne studien og tidligere studier begynner det å bli tilstrekkelig kunnskap til å tro at store bruk av store mengder kokekaffe daglig kan ha negative helseeffekter knyttet til økt risiko for diabetes og hjerte-karsykdom, mener forskerne.

Referanse:

L. Shi mf: Plasma metabolite biomarkers of boiled and filtered coffee intake and their association with type 2 diabetes risk. Sammendrag. Journal of internal medicine, 9.desember 2019. https://doi.org/10.1111/joim.13009

Powered by Labrador CMS