Under Arendalsuka satte Fotterapeutforbundet Delta og Diabetesforbundet fokus på amputasjoner av bein. De mener at halvparten av disse drastiske operasjonene kan unngås.

– Foten må opp på bordet, sa leder i Fotterapeutforbundet, Inger M. Paulsen.

Hun mener at fotterapeuter må få økt anerkjennelse i det forebyggende arbeidet.

Mange med diabetes, både type 1 og 2, er utsatt for å få sår på føttene som ikke vil gro. Når slike sår først oppstår, er de vanskelig å behandle.

Hvert år må derfor mellom 400 og 500 bein amputeres over ankelen på norske diabetespasienter.

– Amputasjon er en personlig tragedie for den enkelte pasient, og har store kostnader for samfunnet, sa Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Kjenner ikke legokloss i skoen

Mellom ti og tjue prosent av diabetespasientene rammes av fotsår, ifølge Allgot.

Diabetespasienter skal derfor få føttene undersøkt en gang i året av fastlegen, som et forebyggende tiltak.

Men hos fire av fem blir ikke dette gjort, viser en undersøkelse utført av Diabetesforbundet.

– Kanskje legen spør pasienten hvordan det står til med bena. Hvis pasienten svarer: «Veldig bra, jeg kjenner ingenting», så kan det være et faresignal. Derfor bør føttene undersøkes uansett, sa Andreas Dietze, privatpraktiserende ortoped ved Ortopedgruppen i Tønsberg.

Nedsatt følsomhet i bena gjør at de kan gå med en nøkkel eller en legokloss i skoen, uten å kjenne det, ifølge ortopeden.

– Man kan til og med skjære i foten til mange diabetespasienter uten bedøvelse, sa han.

Nedsatt følsomhet er en felle

Personer som har hatt diabetes lenge, kan få nedsatt følsomhet i huden, særlig i føttene. Dette er en typisk senskade av diabetes, og skyldes at de perifere nervene virker dårligere.

– Nedsatt følsomhet er en felle som ligger i sykdommens natur, understreket Andreas Dietze.

Når denne nervesykdommer kommer snikende, kan personen få sår uten at han eller hun får smerter eller merker det.

Fotsår er alvorligere for diabetespasienter enn andre, fordi de ikke gror så lett. Dårlig blodsirkulasjon i ytre kroppsdeler er en typisk senvirkning av diabetes.

– I mange tilfeller får man ikke kontroll over sårutviklingen. Ofte må man ta en tå først. Så etter hvert amputere ved leggen eller låret, sa Allgot.

Sparer en million på å unngå en amputasjon

Beinamputasjoner hos diabetespasienter koster 500 millioner kroner pr år.

Selve operasjonen koster, samt at mange må ha rullestol og kanskje blir uføretrygdet.

– Det er ingen som spør om de skal skjære av foten, det blir bare gjort. Men vi har ikke råd til å fortsette på denne måten, mente Allgot fra Diabetesforbundet.

I stedet må vi sette inn tiltak tidligere, mente han.

– Da kan vi unngå den personlige tragedien det er å miste foten, og samfunnet vil spare penger, sa han.

Undersøkelser viser at man sparer samfunnet for én million kroner ved å forebygge en amputasjon.

Allgot har selv hatt diabetes type 1 i flere år, og går til forebyggende undersøkelse hos fotterapeut en gang i måneden.

– Det koster 700 kroner, som jeg tar meg råd til. Men alle har ikke råd til det, sier han.

Samfunnet kan spares for store utgifter bare riktig kompetanse blir gitt til rett tid, mener Fotterapeutforbundet og Diabetesforbundet.

Har fått økt fagkompetanse

Forbundene mener diabetespasienter bør få jevnlig inspisering av føttene hos fotterapeuter, som kan ta affære på et tidlig nok tidspunkt. De kan forebygge fotsår ved å fjerne hard hud. Sår kan dannes under hard hud.

– Alle yrkesgrupper må gjøre alt for å unngå amputasjon, sa Dietze, som tok til orde for tverrfaglige team som kan forebygge sår og sende kunder videre til medisinsk behandling om nødvendig.

For om sår først er oppstått, skal sårbehandling foretas av medisinsk personale.

– Fra å være et rent pleiefag, er fotterapi nå en profesjon som behandler årsaken til smerter og plager, sa fotterapeut og lektor Håvard Høydal. Han har laget flere lærebøker i faget og underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Yrkesgruppen har de siste årene fått en vesentlig økning av fagkompetanse, bekreftet ortoped Andreas Dietze.

Utfordringen er bare at fotterapeuter ikke har refusjonsrett fra det offentlige.

Fotterapeututdanningen er nå treårig. Fotterapeutforbundet er en del av Delta, en arbeidstakerorganisasjon i YS.

Fotterapeuter kan bidra

Kundene må betale for behandling fra egen lomme. Fotterapeuter jobber gjerne for seg selv i privat sektor.

Bare to fotterapeuter er ansatt på norske sykehus.

En løsning kan være å få flere fotterapeuter ansatt i kommunene, som kan drive forebyggende behandling på sykehjem og helsesenteret, mente møtedeltakerne.

I Danmark blir fotterapi refundert av det offentlige. I Tyskland får pasientene tre gratis behandlinger hos fotterapeut i året.

– Vi går i feil retning. Vi som politikere har ansvar for å sørge for at systemet virker. Andre land som vi sammenligner oss med, klarer å forebygge dette. Vi bør få til lignende ordninger i Norge, som med fysioterapi, mente Elise Bjørnebekk Wågen, stortingsrepresentant for Ap i Helse og omsorgskomiteen.

Alf Erik Andersen, ordfører i Mandal for Frp, var ikke fremmed for å ansette flere fotterapeuter på sykehjem.

God samfunnsøkonomi

Norge bruker mellom fire og syv milliarder kroner på behandling av diabetes årlig, ifølge Allgot i Diabetesforbundet.

70 prosent av dette brukes på fotsår og annen behandling i helsevesenet. Det er mellom 20 000 og 40 000 pasienter som får fotsår som trenger behandling.

– Derfor er det god samfunnsøkonomi å forebygge mer, understreket Allgot.

– Vi bør starte allerede nå med å redde flere føtter. Det er for sent å ta dette med i Nasjonal diabetesplan i 2021, mente Wågen fra Arbeiderpartiet.

Det er fokus på forebygging av øyesykdom blant diabetespasienter. På lik linje bør det bli med føttene, mente hun.

- Helse Sør-Øst er den regionen som har flest amputasjoner, og Helse Vest har færrest. Derfor er det viktig å se på årsaker til dette, understreket ortoped Andreas Dietze.

Les også:

Barn som er vaksinert mot mageinfeksjon rammes sjeldnere av diabetes 1

Forskere finner sammenheng mellom hormonkremer og type 2-diabetes

Mindre diabetes 1 etter vaksine mot omgangssyke