Diabetes 1 er en autoimmun sykdom. Den oppstår oftest hos barn og unge. (Foto: R Kristoffersen / Shutterstock / NTB scanpix)
Diabetes 1 er en autoimmun sykdom. Den oppstår oftest hos barn og unge. (Foto: R Kristoffersen / Shutterstock / NTB scanpix)

Mindre diabetes 1 etter vaksine mot omgangssyke

Færre barn har fått diabetes 1 etter at Australia innførte vaksine mot rotavirus, viser en ny studie.

Publisert

Det var ingen tilfeldighet at forskerne undersøkte nettopp denne sammenhengen.

I de siste åra har nemlig flere studier hintet om at virus kan være knyttet til diabetes type 1.

Denne diabetesvarianten er en autoimmun sykdom der kroppens eget immunforsvar ødelegger cellene som lager insulin. Visse gener disponerer for sykdommen, men slett ikke alle som har disse genene får diabetes. Antagelig blir sykdommen utløst av ulike faktorer i miljøet.

En slik faktor, kan være virus.

Innførte vaksine mot rotavirus

Tidligere undersøkelser på både dyr og mennesker har koblet virus til diabetes 1. Og et av virusene som har vært i søkelyset, er rotavirus – som gir kraftig omgangssyke hos barn.

I 2007 ble en ny vaksine mot rotaviruset innført i det australske barnevaksineprogrammet. Dersom rotavirus virkelig kan utløse diabetes 1, burde vi kanskje se en nedgang i nye tilfeller etter at vaksinen ble innført?

Det er nettopp dette Kirsten P. Perrett fra University of Melbourne og kollegaene hennes har undersøkt.

Færre diabetestilfeller

Forskerne gikk igjennom nasjonale data over nye tilfeller av diabetes 1 blant null- til 14-åringer i åra mellom 2000 og 2015.

Og ganske riktig. Etter at vaksinen ble innført, sank antallet nye diabetestilfeller med 14 prosent. Men bare i gruppa fra null til fire år. I de eldre aldersgruppene – som altså trolig ikke var vaksinert – var tallene uendrede.

Dette peker mot at rotavirus faktisk kan være en av de utløsende årsakene til diabetes 1, og at vaksinen dermed kan ha den heldige bivirkningen å hindre sykdommen.

Men her er det fortsatt mange forbehold å ta.

Det er for tidlig å konkludere med at vaksinen virkelig førte til færre diabetes-tilfeller, skriver Jennifer Abbasi i en nyhetsoppdatering i JAMA.

Stemmer ikke med finsk forskning

Vi kan for eksempel ikke utelukke at det skjedde andre forandringer i dette tidsrommet som påvirker risikoen for å få diabetes. Det er også nødvendig å følge med barna i flere år, for å se om de likevel utvikler diabetes etter hvert.

Resultatet stemmer heller ikke overens med en tidligere studie fra Finland. Der fantes ingen slik effekt av innføringen av rotavaksinen.

Forskjellen mellom de australske og de finske resultatene kan skyldes variasjoner i gener og miljøfaktorer i ulike land, men den kan også bety at vaksinen ikke virker forebyggende for diabetes 1.

De australske forskerne er allerede i gang med flere undersøkelser for å finne sikrere svar.

Dersom det viser seg at vaksinen faktisk kan hindre diabetes, kan dette bety noe både for arbeidet med å forebygge den autoimmune sykdommen, og for mulighetene våre til å forstå hvilke mekanismer som ligger bak diabetes 1.

Referanser:

Kirsten P. Perrett m. fl., Association of Rotavirus Vaccination With the Incidence of Type 1 Diabetes in Children, Jama Pediatrics, januar 2019. Sammendrag.

Jennifer Abbasi, After Rotavirus Vaccine, Australia’s Type 1 Diabetes Incidence Declines, JAMA. Sammendrag.