Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Studien viser at et veldig begrenset antall innvandrere aktivt bruker IKT i egenbehandling av type 2-diabetes. (Illustrasjon: urbans / Shutterstock / NTB scanpix
Første generasjons pakistanske innvandrere bruker lite IKT i egenbehandling av type 2-diabetes
Helseinformasjon og -teknologi bør være lett å finne og være tilgjengelig på et lett forståelig språk, både på norsk og på innvandreres morsmål og bør kunne spres gjennom sosiale nettverk.
Innvandrere fra Pakistan har mye høyere risiko for diabetes enn etniske nordmenn.
I tillegg er de som har kommet til Norge i en sen livsfase, mindre trygge på å lese norsk enn dem som kom til landet da de var yngre.
Til tross for høy motivasjon for egenbehandling av type 2-diabetes bruker de ikke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) så mye til dette.
Forskere fra OsloMet – storbyuniversitetet, Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Norsk institutt for folkehelse, Norges arktiske universitet (UiT) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjennomførte en spørreundersøkelse blant 176 førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan i Oslo-området.
De hadde alle kommet til Norge etter at de var 18 år og viste høy motivasjon for å forebygge diabetes type 2 og egenbehandling.
På grunn av mulige forskjeller i leseferdigheter intervjuet urdutalende forskningsassistenter de pakistanske innvandrerne muntlig.
Intervjuerne spurte dem om hvilke typer e-helseaktiviteter de brukte i egenbehandling av diabetes, hovedsakelig fordelt på å søke informasjon på internett, konsultasjoner på nett og aktive beslutninger ved å bruke apper.
Dette kan for eksempel være en app som beregner kroppsmasseindeks (BMI) og som kan vurdere risiko for å få diabetes basert på vekt, spisevaner, aktivitetsnivå, alder og annet. Det kan også være en app for å spore blodsukkernivå, som også registrerer fysisk aktivitet, kosthold og annet for å gjøre brukerne mer bevisst på hvordan disse henger sammen.
Begrenset bruk av IKT
Selv om de hadde stor interesse for både egenbehandling og bruk av IKT, var det ikke vanlig å bruke e-helsetjenester.
– Det mest vanlige var å konsultere bekjente ved bruk av IKT til tale- eller tekstkommunikasjon. Dette ble likevel bare gjort av litt under halvparten av dem som ble intervjuet, sier førsteamanuensis Naoe Tatara ved OsloMet.
– Svarene viser oss at et veldig begrenset antall innvandrere aktivt bruker IKT i egenbehandling av type 2-diabetes, for eksempel apper for aktiv beslutningstaking.
E-helse bør være på norsk og morsmålet
Undersøkelsen viser også at faktorer spesielt knyttet til innvandring særpreger e-helseaktivitetene blant dem som faktisk bruker IKT.
For eksempel, jo mer urdukunnskaper de har, desto mer sannsynlig er det at de søker informasjon om egenbehandling av type 2-diabetes i nettportaler og via e-postabonnement.
Hege Kristin Andreassen
Jo bedre norskferdigheter de har, jo mer sannsynlig er det at de bruker apper for egenvurdering av helsetilstanden.
Forskerne kan per i dag ikke si noe om hvorfor språkferdighetene gir disse utslagene. Det vil kreve nye undersøkelser.
I tillegg, jo lenger de har bodd i Norge, jo mer bruker de sosiale nettverk i kommunikasjon om egenbehandling av type 2-diabetes, og de har en større tendens til å bruke IKT til en rekke formål i egenbehandlingen.
Annonse
Det kan for eksempel være bruk av søkemotorer, nettportaler for å lete etter informasjon, sosiale medier for å dele informasjon og apper.
– Det var overraskende at engelskkunnskaper ikke hadde noen sammenheng med e-helsebruk, til tross for at mer enn halvparten av utvalget var fortrolige med engelsk, sier en annen av forskerne, Hege Kristin Andreassen ved UiT Norges arktiske universitet.
– Dette betyr at e-helsetjenester som retter seg mot innvandrergrupper med høy risiko, bør tilbys både på norsk og på morsmålet.
Mer brukermedvirkning, grasrotforskning – eller citizen science som forskerne kaller det – og maskinlæring for bedre oversettelser, er nødvendig for å få bedre og mer effektive e-helseløsninger.
Diabetes type 2
Diabetes type 2 er den hyppigste formen for diabetes og utgjør opptil 90 prosent av alle diabetestilfeller. Tilstanden skyldes en kombinasjon av utilstrekkelig produksjon av insulin og redusert virkning av insulin på vevet. Tradisjonelt har diabetes type 2 vært en sykdom som oppstår i godt voksen alder, men kan nå også sees hos barn og ungdom som følge av økt forekomst av fedme i ung alder.
Sykdommen behandles primært med livsstilsendringer, kosthold og tablettbehandling.
Funnene i denne studien tyder altså på at det er ulikheter når det gjelder e-helseaktiviteter, og at det er viktig å tilby helseinformasjon og egenbehandlingstjenester på brukernes eget språk. De skal også være enkle å lese og kulturelt tilpasset.
Naoe Tatara konkluderer:
– Vi bør involvere brukergruppene på et tidlig stadium i designprosessen for e-helsetjenester. Citizen Science, eller grasrotforskning, der publikum aktivt deltar i den vitenskapelige forskningen, er ikke bare viktig for brukermedvirkning, men også for å spre pålitelig helseinformasjon eller apper for egenbehandling gjennom sosiale nettverk.
– Selv om det er vanskelig å nå noen minoriteter, vil tidlig og aktiv involvering av dem være mest effektivt. I tillegg bør maskinoversettelse brukes aktivt i kombinasjon med oversettelse gjort av mennesker for å skape effektive løsninger for ulike innvandrergrupper.
E-helse kan redusere ulikhetene
Generelt er det mer sannsynlig at innvandrere har utfordringer med tilgang til helsevesenet og kroniske sykdommer som diabetes rammer noen grupper uforholdsmessig mye.
Potensielle årsaker er språkbarrierer, kulturelle forskjeller, dårlige helseferdigheter og mangel på kunnskap om helsevesenet.
Verdens helseorganisasjon, WHO, tar til orde for at det er nødvendig å bruke IKT i helsetjenesten (e-helse) for å redusere ulikheter i sosial helse.
