Annonse
Slik ser en kunstner for seg at Trappist 1-systemet kan se ut. Snart vet vi mer om hvordan planetene ser ut, på grunn av James Webb-teleskopet.

Dette solsystemet er svært spennende, mener astronomer. Nå har James Webb-teleskopet sett nærmere på en av planetene her

Det skal være en steinplanet som er drøyt 12 prosent større enn jorda.

Publisert

Nå begynner de første James Webb-resultatene om solsystemet Trappist 1 å bli publisert.

Blant alle de tusenvis av planetene som er avdekket utenfor vårt solsystem, er Trappist 1-systemet i en særstilling. Det består av syv planeter som alle kan være steinete planter omtrent på størrelse med jorda. Det ligger rundt 40 lysår unna oss.

Det er en teoretisk mulighet for at flere av planetene kan ha både atmosfære og flytende vann på overflaten, noe som er viktige forutsetninger for liv slik vi kjenner det.

Men til nå har ikke de vitenskapelige instrumentene på dagens teleskoper vært sensitive nok til å kunne slå fast om planetene har atmosfære eller hva den kan være laget av. James Webb-teleskopet har allerede blitt brukt til å måle både karbondioksid og svoveldioksid i atmosfæren til en eksoplanet, som du kan lese mer om på forskning.no.

Forskning.no har tidligere meldt at Trappist 1-systemet skal undersøkes med James Webb-romteleskopet. Dette teleskopet er følsomt nok til å kunne måle grunnstoffer i atmosfæren til planeter utenfor vårt solsystem. Nå er de første resultatene publisert i tidsskriftet Nature.

Og det virker ikke som planeten har atmosfære i det hele tatt, slik som for eksempel den innerste planeten i vårt eget solsystem: Merkur.

Her kan du se alle de kjente planetene i Trappist 1-systemet på rekke. Utseende er kun basert på spekulasjoner. Den nye studien omhandler den lengst til venstre, planet b.

Ingen atmosfære?

Forskningsartikkelen handler om den innerste plantene i systemet, kalt Trappist 1b. Dette er ikke den planeten som teoretisk sett har de mest gjestmilde forholdene. Det er planetene e, f og g som er innenfor den såkalte beboelige sonen.

Men Trappist 1b er drøyt 12 prosent større enn jorda og skal være en stein-planet.

Planetene her går i bane rundt en rød dvergstjerne, og stjernen er bare en brøkdel av solas størrelse. Den har også mye lavere temperatur, men flere av planetene kan allikevel ha flytende vann på seg.

Dette er mulig fordi plantene går i en svært tett bane rundt solen sin. Ett år på noen av disse planetene tilsvarer bare noen få jord-dager.

På Trappist-1b varer ett år bare i halvannen dag. Forskerne fra blant annet NASA Ames-forskningssenteret har undersøkt planeten med instrumenter på James Webb som er spesielt utviklet for å måle temperatur.

En sammenligning mellom trappist-solsystemet og vårt eget solsystem. Dem grønne sonen viser området hvor flytende vann er mest sannsynlig. Merk at Trappist-solsystemet er knøttlite sammenlignet med vårt eget. Hele solsystemet får plass langt innenfor Merkurs bane rundt solen.

Forskere har tidligere spekulert i om Trappist 1b kunne ligne på Venus, med en ekstremt tett og varm atmosfære. Tidligere målinger har ikke vært gode nok til å kunne tegne et sannsynlig bilde av atmosfæren, skriver forskerne i studien.

Men ifølge den nye forskningsartikkelen virker det ikke som planeten har noen atmosfære i det hele tatt. Forskerne måler blant annet temperaturen på siden av plantene som er låst mot sin egen sol.

Trappist 1b er en såkalt tidevannslåst planet. Det betyr at den samme siden alltid vender mot solen. Dette er det likst som vår egen måne der den samme siden alltid vender mot jorda.

Temperaturen på dagsidens overflaten er godt over 230 grader, og forskerne finner ingen tegn på at det er noen atmosfære som tar til seg energi fra den røde dvergstjernen.

Siden Trappist 1b er så tett på sin egen sol, får den også svært mye stråling. Hele fire ganger så mye som jorda, ifølge studien.

Disse planetene er i det hele tatt så tett på sin egen sol at de bombarderes med stråling, solvind og annen kraftig påvirkning fra stjerna, selv om den er mye mindre enn vår egen sol. Noen forskere har stilt spørsmål ved om liv slik vi kjenner det hele tatt er mulig rundt røde dvergstjerner - som er de vanligste stjernene i universet.

Men det er fortsatt mange planeter å undersøke i Trappist-1-systemet. Så får vi se hva nye undersøkelser av de andre planetene vil vise.

Referanse:

Greene mfl: Thermal Emission from the Earth-sized Exoplanet TRAPPIST-1 b using JWST. Nature, 2023. DOI: 10.1038/s41586-023-05951-7. Sammendrag

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS