Identitetskrise for jøder som tror på Jesus

Dersom jøder tror at Jesus er Messias blir de marginalisert sosialt i jødiske sammenhenger – men også i kristne sammenhenger.

 (Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

– Det å holde sammen en tro på Jesus Kristus som Messias og en jødisk identitet har fra begge hold blitt ansett som kontroversielt, sier Raymond Lillevik ved Det teologiske Menighetsfakultet.

Blant annet i Tyskland oppfordrer de største kirkene sine medlemmer til ikke å drive misjon blant jøder, siden misjon etter 1945 oppleves som en måte er å videreføre et Holocaust.

– Tradisjonelt har det vært slik at kristne jøder har mistet mye av sin jødiske identitet som en følge av å bli med i en kirke, og mange har opplevd å falle utenom i mange sammenhenger, sier Lillevik.

Store følger

– Jøder som begynner å tro på Jesus kan oppleve identitetskriser både personlig og sosialt. Juridisk opplever døpte jøder at de ikke får statsborgerskap i Israel hvis de vil immigrere til landet, sier forskeren.

Familien kan også reagere sterkt. De oppfatter konverteringen som en tragedie, og kan stemple de kristne jødene som svikere.

– Mange blir fryst ut, forklarer Lillevik.

De messianske jødene på sin side argumenter for at de slett ikke har forlatt det jødiske folk, men snarere, ved å tro på Jesus som jødenes Messias, har fått en sterkere jødisk identitet.

– Paradokset er at for eksempel østlige religioner og nyreligiøsitet er svært populære i Israel, men det å tro på dette får av historiske årsaker ikke samme reaksjoner, sier Lillevik.

Ukjent materiale

Det var mange kristne jøder i Europa før 2. verdenskrig, men mange ble utryddet sammen med den øvrige jødiske befolkningen, og med dem også mye av informasjonen rundt hvordan de opplevde å kombinere kristen tro med det å være jøde.

Lillevik har forsket på tre legendariske kristne jøder som levde i Øst-Europa i perioden 1860-1914.

Dette var personer som alle tre var rabbinere eller hadde rabbiner-utdannelse, og som man ikke har visst mye om.

Aktuell problematikk

– Da som nå er det forskjell på hvordan personer kobler et liv som jøde med troen på Jesus Kristus, sier Lillevik.

Noen holder fast på den tradisjonelle jødiske livsstilen, spiser ikke svinekjøtt og føler seg knyttet til synagogen, mens andre avviser disse tingene totalt.

– Men også for over 100 år siden vakte det store reaksjoner at jøder konverterte til kristen tro, sier Lillevik som gjennom sin avhandling ønsker å sette fokus på en gammel og høyst aktuell problematikk.

Referanse:

Lillevik disputerer fredag 16. august på Det teologiske Menighetsfakultet med avhandlingen Apostates, Hybrids, or True Jews? Jewish Christian and Jewish Identity in Eastern Europe 1860-1914.

Powered by Labrador CMS