Ny studie viser at deprimerte tror på en lysere fremtid, noe forskerne realterer til ønsketenkning, heller enn streben og håpet på det friske liv. (Illustrasjon: iStockphoto, Adrian Hillman)
Depressive tror på en lysere fremtid
Deprimerte mennesker har sterk tro på et bedre liv i framtida, men det viser seg å være urealistisk.
Depresjoner er noe som kan ramme enhver når som helst i livet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at mellom seks og tolv prosent av befolkningen til enhver tid er rammet av depresjon. Dette bidrar i betydelig grad til sykefravær og store kostnader. De samlede kostnadene til behandling er beregnet til 1,5 milliarder kroner per år.
En ny studie fra Brock University i Canada konkluderer med at deprimerte har håp om en bedre fremtid, som ikke innfrir.
Det blir bedre
Psykolog og forsker Michael Busseri forteller at klinisk deprimerte mennesker tror på en fremtid som er bedre enn livet de lever i dag og det livet de har levd før.
Den canadiske forskergruppen brukte data fra en amerikansk undersøkelse som gikk over ti år. Deltakerne hadde deltatt i telefonintervjuer og svart på spørreundersøkelser. Nær 3000 personer var med i første omgang, og deretter, ti år senere, deltok 1760 personer.
Studien er publisert i tidsskriftet Clinical Psychological Science.
Tror på en bedre framtid
Deltakerne hadde rapportert hvor tilfreds de var med livet på en skala fra en til 10. De ble bedt om å vurdere både fortid og nåtid, og hva de trodde om framtida. I tillegg ble de undersøkt for depressive symptomer gjennom intervjuene.
Deprimerte deltakere var mindre fornøyd med livet både nå og tidligere, enn ikke-deprimerte deltakere. Men begge grupper mente at livet ville bli bedre framover.
De fleste ikke-deprimerte hadde en jevn stigning mellom før, nå og framtid i hvordan de vurderte hvor fornøyde de var med livene sine.
De deprimerte mente de hadde ikke hatt det bra før, de hadde det ikke bra nå, men de hadde stor tro at at de ville få det bra i framtida. De hadde en mye brattere kurve oppover mellom nåtid og framtid, enn de friske deltakerne.
- Vi kan ikke si sikkert om de deprimerte faktisk tror på at de vil klare å få det bedre, eller om dette er mer ønsketenkning, mener Busseri.
For framtidsoptimismen slo ikke til.
Det ble ikke bedre
Når forskerne sammenlignet svarene fra første og andre undersøkelse, viste det seg at de som var lite tilfredse med livene sine i første omgang, også oftere hadde depresjoner og var lite fornøyd med livet ti år seinere. Det hadde ikke blitt bedre, slik de trodde.
Busseri mener at kanskje kontrasten mellom den grimme nåtiden og den strålende fremtiden blir for stor. Når troen på et bedre liv ikke slår til, forsterker det risikoen for depresesjon.
Resultatene fra studien kan gjøre klinikere og helsearbeidere oppmerksom på at også deprimerte er optimister, mener forskerne. Men også at de har for høye forhåpninger om framtida.
Det kan hende at det er riktig å gjøre deprimerte mennesker mer nøkterne i vurderingen av framtiden, og at de bør hjelpes til lage konkrete målsettinger og realistiske planer, mener Busseri.
Her i Norge ble det nylig rapportert om undersøkelse som viste at framtida kan innfri. Studenter i sykepleie, fysioterapi og ergoterapi klarte å komme seg ut av depresjon etter endt studietid, ifølge nettavisen Khrono
Studenter klarer seg bedre etter skolegang
Tall fra Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at hele 16 prosent av 13 600 norske studenter er ensomme, og én av ti ikke mestrer studiene.
Professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Per Nerdrum, fulgte studentene gjennom deres tre år med studier og deretter tre år ute i jobb.
- Vi så en oppsiktsvekkende utvikling for sykepleierstudentene. De rapporterte markant flere plager gjennom sine tre år i studiene, men frisknet til i løpet av de tre årene vi fulgte dem etter at de var ute i jobb, sier Nerdrum til Khrono.
Referanse:
A. Busseri, Michael mfl.: Do (Even) Depressed Individuals Believe That Life Gets Better and Better? The Link Between Depression and Subjective Trajectories for Life Satisfaction. Clinical Psychological Science. 17.10.14 2167702614547265 Sammendrag