Forskere har lenge prøvd å forstå hvordan dette genet påvirker hjernen vår. Det er kjent at genet, som koder for signalstoffet serotonin, disponerer for depresjoner.

Når personer med det korte «serotoningenet» opplever stressende livshendelser øker sjansene for å utvikle depresjonslidelse.

Følelsene overtok

Stipendiat Rune Jonassen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo har studert dette samspillet mellom arv og miljø under arbeidet med doktoravhandlingen sin.

Han undersøkte hvordan forsøkspersonene med den korte genvarianten reagerte på oppgaver som ble vanskeligere og vanskeligere, og fant at personene fikk problemer med å holde orden på sanseinntrykkene.

– Tilsvarende dette med stressende livshendelser; livet blir vanskeligere og man blir utsatt for mer og mer stress. Hvordan reagerer hjernen på dette?

– De som bar det korte genet fikk store problemer med arbeidshukommelsen under oppgavene vi ga dem. De var friske mennesker, men de bærer på et sårbarhetsgen, sier han.

Mens forsøkspersonene løste oppgavene ble hjernene fotografert. På bildene av hjerneaktiviteten under oppgaveløsingen så Jonassen at personene med det korte genet brukte store ressurser i hjernen uten å gjøre det bedre på testene.

– Vi så at de brukte mer energi i hjernestrukturer knyttet til oppgaveløsing frontalt i hjernen. Samtidig gjorde de flere feil på oppgavene. Hjernen stresset, brukte masse energi uten at forsøkspersonene gjorde det bedre. De gjorde det faktisk dårligere på oppgaven, sier Jonassen.

Kom seg ikke videre

– Hvordan det korte genet er knyttet til høyere hjernefunksjoner, som oppgaveløsing og grubling, er ikke utforsket før, forteller han.

I en oppfølgingsstudie så Jonassen på forbindelsen mellom hjerneområder som regulerer følelsene våre og områder som oppfatter følelser. Denne forbindelsen var også svakere hos personer med den korte genvarianten.

Det kan føre til at deprimerende følelser vedvarer og hemmer enkelte personer i å komme seg videre fra den negative hendelsen.

– Disse funnene gjør oss bedre i stand til å oppdage genetisk sårbarhet, før man utvikler depresjon, sier han.

Individualisert behandling

– Kunnskapen om genetisk sårbarhet kan gi oss en mer presis diagnostisering og individualisert behandling av mennesker som lider av depresjon, sier Jonassen.

Med individualisert behandling mener Jonassen forskjellige former for psykoterapi for personer som har ulike genetiske sammensetninger, men den samme diagnosen.

Mer enn halvparten av befolkningen bærer det korte «serotoningenet», mens depresjoner ikke er like utbredt. Jonassen forklarer samspillet mellom gener og miljøfaktorene.

– Det korte genet er assosiert med depresjon og innebærer dermed en sårbarhet. I samvirke med genet finnes miljøfaktorer som enten kan være positive og beskyttende, eller negative og farlige.

Ikke bare født sånn

Den stressende livshendelsen er en sånn miljøfaktor som øker risikoen for depresjon. Hendelsen er en negativ faktor oppå det korte genet. To negative faktorer, et gen og en stressende hendelse i livet, kan altså føre til depresjon.

– På den annen side kan positive miljøfaktorer, som et godt arbeidsmiljø eller en beskyttende familie, motvirke utvikling av depresjon, forklarer Jonassen

– Gener og miljø henger sammen i kompliserte samspill gjennom utvikling, læring og aldring.

Bakgrunn:

Rune Jonassen disputerte i forrige uke ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «The Serotonin Transporter Polymorphism in Cognition: Intermediate Phenotypes associated with Emotion Regulation and Brain Function».