Folk med depresjon har gjerne et mer svart–hvitt syn på verden. Gjenspeiles dette i skrivestilen? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Deprimerte bruker oftere ord som «aldri» og «alltid»
Forskere finner spor av psykiske lidelser i språket til deltakere i nettfora.
Forskere har undersøkt språket til mer enn 6000 deltakere i over 60 nettfora der folk diskuterer og utveksler erfaringer om angst og depresjon.
De kan riktig nok ikke være sikre på at deltakerne faktisk har en diagnose, og de vet veldig lite om dem annet enn ordene de bruker.
Da tekstene ble kjørt gjennom analyseprogrammet i forskernes datamaskiner, fant forskerne store forskjeller mellom disse gruppene og andre nettfora med helt andre temaer.
– Vi antok at folk med depresjon har et mer svart–hvitt syn på verden, og at det ville komme til syne i skrivestilen, skriver forsker Mohammad Al-Mosaiwi fra Universitetet of Reading på nettsiden The Conversation.
Tekstene avslørte at det forskerne kaller «absolutte ord» dukker opp mye oftere når temaet er angst og depresjon – og enda mer blant folk som skriver om selvmord. «Aldri», «alltid», «totalt» og «helt» er noen eksempler på absolutte ord.
– Studien vår viser at denne klassen av ord kan bidra til å forutsi om noen lider av depresjon, skriver Al-Mosaiwi.
Me, myself and I
Dette er ikke den første ordgruppen som forbindes med psykiske lidelser. Nylig publiserte amerikanske forskere hva de hadde funnet ut om personlige pronomener som «jeg», «meg» og «mitt».
En person som bruker jeg-ord mer enn gjennomsnittet, er oftere deprimert, sier professor James W. Pennebaker fra University of Texas til podkasten Invisibilia.
Dette er blant annet kjent som Sylvia Plath-effekten, oppkalt etter forfatteren Sylvia Plath. Denne effekten handler i utgangspunktet om at kvinnelige poeter er oftere psykisk syke enn andre forfattere.
Lyrikere som bruker ordet «jeg» veldig mye, tar oftere livet av seg enn andre forfattere, ifølge podkasten. Plath er et av de mest typiske eksemplene på akkurat dette.
– Det er som om hun graver og graver i sin egen elendighet, i motsetning til å prøve å ta et skritt tilbake og få et videre perspektiv på den, sier Pennebaker.
Forsker Allison Tackman fra University of Arizona understreker at antall «jeg» ikke nødvendigvis er så godt egnet til å forutsi depresjon.
– Men det kan fortelle om tilbøyeligheten for negative følelser generelt, sier hun i en pressemelding.
I gjennomsnitt bruker en amerikaner «I», «me» eller «my», altså «jeg», «meg» og «mitt», omtrent 1400 ganger per dag. De mer urolige er oppe i 2000 personlige pronomener i entall.
Absolutte ord verre enn «jeg»
Ifølge Mohammad Al-Mosaiwi, som sto bak studien av ord som «aldri» og «alltid», mener disse uttrykkene sier mer om psykiske lidelser enn de personlig pronomenene.
Pronomener viser det samme mønsteret, men effekten er mindre, skriver han.
Ord som uttrykker negative følelser, slik som «trist», «ensom» og «mislykket» er faktisk mindre vanlig i nettforaene han har undersøkt, og aller minst der temaet er selvmord.
Han advarer mot å overdrive tolkningen av resultatene.
– Det er selvfølgelig mulig å bruke et språk som er assosiert med depresjon uten faktisk å være deprimert, skriver han på The Conversation.
– Det er hvordan du føler over tid som avgjør hvorvidt du lider.
Referanser:
Al-Mosaiwi og Johnstone: In an Absolute State: Elevated Use of Absolutist Words Is a Marker Specific to Anxiety, Depression, and Suicidal Ideation. Clinical Psychological Science, mars 2018, doi: 10.1177/2167702617747074.
Tackman, Pennebaker mfl: Depression, negative emotionality, and self-referential language: A multi-lab, multi-measure, and multi-language-task research synthesis. Journal of Personality and Social Psychology, mars 2018, doi: 10.1037/pspp0000187. Sammendrag
