Når man har holdt seg våken i mer enn et døgn, er det veldig lett å sovne, og de fleste sover en hel natt uten å våkne. (Foto: OKcamera / Shutterstock / NTB scanpix)
Når man har holdt seg våken i mer enn et døgn, er det veldig lett å sovne, og de fleste sover en hel natt uten å våkne. (Foto: OKcamera / Shutterstock / NTB scanpix)

Alvorlig deprimerte fikk det bedre av å holde seg våkne i tre døgn

Dessverre holdt virkningen seg bare en uke. – På sykehuset vårt er det ikke noe vi har gått videre med, sier forsker bak studie av våkebehandling.

Publisert

27 pasienter innlagt med depresjon ved Århus Universitetshospital i Danmark har holdt seg våkne i tre hele døgn i håp om at det ville hjelpe på alvorlige symptomer på depresjon.

De ble fulgt av forskere. De fikk 30 minutter lysterapi om dagen, og sykepleiere ga dem opplæring i god søvnrytme.

Uken etter opplevde pasientene en markant forbedring sammenlignet med en kontrollgruppe.

Dessverre holdt ikke bedringen seg i de ni ukene forskerne fulgte pasientene.

– Den første uken fikk de det mye bedre, men allerede etter en uke fikk de tilbakefall, forteller Mette Kragh, forsker ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.

Etter to uker var bedring visket ut

Tilbakefallet innebar at allerede etter to uker var det ingen forskjell mellom de pasientene som hadde deltatt i våkebehandlingen og kontrollgruppen, som også var innlagt, men som fikk standardbehandlingen.

– På sykehuset vårt er det ikke noe vi har gått videre med, sier Kragh.

Mange som sliter med depresjon, lider av forstyrret døgnrytme, der de sover om dagen og ikke får sovet nok om natten. Det forverrer depresjonen.

Målet med våkebehandlingen er å få døgnrytmen tilbake på plass. Men det er en ganske stor intervensjon, som krever mye av pasientene. Og ifølge Kragh finnes det mer skånsomme metoder som kan hjelpe med å stabilisere døgnrytmen.

For eksempel at man får søvnveiledning og lysterapi.

Innlagte pasienter er mer komplekse

Tidligere studier har vist at personer med kronisk depresjon, som ikke er innlagt, har stor nytte av våkebehandling. Og at effekten holder lenge.

– Denne gangen har vi undersøkt effekten for innlagte pasienter. Det er en vanskeligere gruppe, som får mye medisiner, og som også har større problemer, sier Kragh.

Mange av pasientene fikk for eksempel både antipsykotiske og beroligende medisiner, og det kan ifølge Kragh kanskje ha redusert effekten av våkebehandlingen.

– Vi kunne kanskje ha vært mer restriktive med medisinene. Men målet var nettopp å teste det på en ekte psykiatrisk avdeling. Og vi må konkludere med at det ikke er en behandling som passer for våre pasienter, sier hun.

Nederlandsk forsker: Synd de ikke går videre

Den nederlandske forskeren Ybe Meesters er forsker ved Center for Behavior and Neuroscience ved Groningen Universitet.

Han forsker på våkebehandling mot depresjon, men har ikke vært med i den nye studien.

– De har gjort et godt arbeid. Jeg synes det er ergerlig at de ikke går videre med det når vi ser så markante forbedringer etter en uke, sier han.

Han mener den viktigste konklusjonen er at våkebehandling kan gi en rask bedring til veldig syke pasienter. Og at det faktisk kan gjennomføres på en psykiatrisk avdeling.

– Det kan være med på å gi håp. Det er lys på den annen side av depresjonen, sier han.

Han påpeker dessuten at det er vanskelig å konkludere så håndfast omkring de ni ukene med oppfølgingsperiode:

1. En ganske stor andel av pasientene dropper ut av studien – nesten halvparten.

2. Kontrollgruppen får faktisk en liten ekstra innsats fordi de også blir fulgt av søvndagbøker og derfor automatisk blir mer oppmerksomme på søvnen. Det kan være en forklaring på at forskjellen mellom de to gruppene blir visket ut.

Referanse:

M. Kragh mfl: «Wake and light therapy for moderate-to-severe depression – a randomized controlled trial», Acta Psychiatry (2017), DOI: 10.1111/acps. 12741 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Om studien: I alt 64 deprimerte var med – 24 droppet ut

I alt 64 innlagte pasienter med depresjon var med i studien. Pasientene hadde moderat til alvorlig depresjon.

Via loddtrekning ble de fordelt til enten våkebehandlingen eller kontrollgruppe. Den siste gruppen fikk bare standardbehandling med medisiner og terapi.

32 deltok i våkebehandlingen, 32 var kontrollgruppe.

Våkebehandlingen varte en uke, med tre hele døgn uten søvn:

  • Først holdt pasientene seg våkne et helt døgn, så la de seg om kvelden og sov en hel natt.
  • Så holdt de seg våkne et helt døgn – en hel dag, en hel natt og hele den neste dagen, da de sov en hel natt.
  • Deretter holdt de seg igjen våkne et helt døgn og sov en hel natt.

De fikk dessuten rådgivning i god søvn, og de fikk 30 minutter lysterapi om dagen i ni uker.

I alt 24 pasienter forlot forsøket i løpet av de ni ukene med oppfølging:

  • 14 droppet ut av kontrollgruppen.
  • 10 droppet ut av våketerapigruppen.