Anhedoni forekommer ved to tredjedeler av alle depresjoner. Gleden ved ting du før likte, visner.

– Jeg behandlet en gang en eldre dame som var enormt glad i barnebarna sine, men når depresjonen kom, forsvant den varmen og gleden hun vanligvis opplevde når hun skulle være sammen med dem, sier Maj Vinberg, som forsker på depresjon og anhedoni.

– Det er en alvorlig tilstand. Mange tenker at man blir lei seg under en depresjon, men en del pasienter sier: Jeg skulle ønske jeg ble lei meg. Da ville jeg i det minste føle noe, fortsetter Vinberg, som er klinisk professor ved Institut for Psykiatri ved Københavns Universitet.

Forskning gir imidlertid håp. Mer kunnskap kan føre til en effektiv personlig behandling, forteller Vinberg.

Antidepressiva og anhedoni: en dårlig cocktail

Mange pasienter får medisin mot depresjon, men ved anhedoni er det ikke sikkert det hjelper.

– En del av pasientene som blir behandlet med SSRI, opplever å bli dempet følelsesmessig. Det er neppe optimalt hvis depresjonen er preget av anhedoni, sier Vinberg.

– Hvis vi får undersøkt området bedre, kan vi endre den nåværende modellen, som behandler alle likt.

I framtiden vil behandlingen bli målrettet, og ved anhedoni blir den kanskje rettet mot dopaminsystemet, mener Vinberg.

Demper hjernens belønningssystem

Du har sikkert hørt om dopamin, som er en viktig ingrediens i det som populært kalles hjernens belønningssystem. Det er det signalstoffet som styrer lyst og eufori, og det ser ut til å ha betydning for anhedoni.

Når du føler glede ved å høre på musikk, spise et godt måltid eller ha sex, har dopamin en finger med i spillet. Et belønningssystem i ulage kan være forklaringen på at noen mennesker opplever å ikke føle noe.

– Vi vet at manglende motivasjon kan være relatert til signalstoffet dopamin, så kanskje vi bør bli flinkere til å målrette behandlingen slik at den inkluderer dette signalstoffet hvis pasienten har en depresjonsprofil preget av anhedoni, sier Vinberg.

I en studie Vinberg var med å gjøre, ble eneggede tvillinger med depresjon eller bipolar lidelse – der noen hadde anhedoni – MR-skannet under et spill om penger. For å undersøke belønningssystemet skannet forskerne også med-tvillingene uten de psykiske lidelsene, samt en frisk gruppe av eneggede tvillinger.

Hos kontrollgruppene og til en viss grad hos de friske tvillingene var belønningssystemet i full vigør da de merket spenningen ved å kunne vinne penger.

Forsøksdeltakere med depresjon og bipolar lidelse hadde mye mindre aktivitet i den prefrontale cortexen: Det området i hjernen der det er størst dopaminaktivitet.

Langt fra lykkejegere

Men personer med anhedoni har fortsatt en belønningsrespons i hjernen.

Det viser forskning fra de siste årene.

– Personer med anhedoni liker å få en småkake eller penger. Men de tillegger det mindre vekt, og det motiverer dem ikke i samme grad, sier Kasper Eskelund.

Han har forsket på anhedoni etter krigstraumer gjennom måling av hjerneprosesser med EEG.

Avgjørende forskjell

Personer med anhedoni lærer av erfaring på en annen måte, sier Eskelund, som er klinisk psykolog og forsker ved Kunnskapsenteret i Forsvarets Veterancenter.

– Hvis du fyller papir på printeren, og noen roser deg, aktiveres hjernens belønningssystem. Da lærer du at du kan få samme belønning hvis du gjør noe tilsvarende senere, fortsetter han.

Men for personer med anhedoni, fungerer ikke denne læringen, forklarer han.

Mangler motivasjon

Når personer med anhedoni sier at de ikke føler noe, handler det ofte om at hjernens mekanismer for å oppsøke belønning er satt ut av spill. Det gjør at anhedonirammede sjeldnere opplever dopaminrush, mener Eskelund.

I 2018 kom en studie i tidsskriftet European Journal of Psychotraumatology der veteraner med eller uten anhedoni løste oppgaver som ga en liten pengebelønning for hvert riktig svar – mens en EEG-skanner registrerte elektriske impulser i hjernen.

– Vi trodde pasienter med anhedoni ville ha et ensartet mønster: Med en liten økning i EEG-signalet i den frontale delen av hjernen når de fikk belønningen. Men det viste seg at det var uttrykt på to ulike måter i gruppen, sier Eskelund:

• Den ene typen hadde en vanlig belønnings-respons, men lærte ikke av det.
• Hos den andre typen var det belønningen som var svekket.

Anhedoniens gåter skal løses

Anhedoni er altså et mangefasettert fenomen, mener Kasper Eskelund, som ser fram til å få oppklart flere av anhedoniens gåter i framtiden.

Det ser også Maj Vinberg fram til. Hun håper på nye behandlinger av depresjon. Her kan mer kunnskap om anhedoni være veien fram.

Referanser:

Julian Macoveanu, Maj Vinberg mfl.: Abnormal prefrontal cortex processing of reward prediction errors in recently diagnosed patients with bipolar disorder and their unaffected relatives. Bipolar Disorders, 2020. (Sammendrag) DOI: 10.1111/bdi.12915

Julian Macoveanu, Maj Vinberg mfl.: Reduced frontostriatal response to expected value and reward prediction error in remitted monozygotic twins with mood disorders and their unaffected high-risk co-twins. Psychological Medicine, 2021. (Sammendrag) DOI: 10.1017/S0033291720000367

Kasper Eskelund mfl.: Anhedonia and emotional numbing in treatment-seeking veterans: behavioural and electrophysiological responses to reward. European Journal of Psychotraumatology, 2018. DOI: 10.1080/20008198.2018.1446616

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.