En lammende følelse der all energien forlater kroppen. Livet virker bare tungt, og man mangler overskudd og føler seg nedtrykt.

Det er ofte symptomene for 3 til 5 prosent av befolkningen: De som lider av depresjon.

De siste årene har hjerneforskere eksperimentert mye med elektrisitet som behandling, og nå har en forskergruppe utgitt en ny studie i tidsskriftet Nature Medicine som tar forskningsfeltet et skritt videre.

Forskerne har implantert ti elektroder i hjernen på en 36 år gammel kvinne med alvorlig depresjon. Når elektroden fanger opp at hjernen er på vei inn i en depresjon, gir den automatisk et mildt støt.

– Det er veldig interessant, sier Martin Balslev Jørgensen, overlege ved Psykiatrisk Center København og klinisk professor i psykiatri ved Københavns Universitet.

Den 36 år gamle kvinnen opplevde et markant fall i depressive symptomer en uke etter behandlingen. Men forsøket må gjentas på flere pasienter for å være sikker på at andre opplever den gunstige effekten, understreker han.

Et eksperiment med skreddersydd behandling

I dag blir moderat eller alvorlig depresjon behandlet med medisiner som påvirker hjernens signalstoffer.

Medisinene har imidlertid et tvilsomt omdømme. Nesten halvparten får ikke noen hjelp, og det samme gjelder psykoterapi, så det stort behov for annen behandling.

Dessuten er det velkomment at den nye studien viser vei mot en behandlingsform som mer er tilpasset den enkelte, mener forsker Martin Balslev Jørgensen.

– Det som gjør studien unik, er at forskerne eksperimenterer med skreddersydd behandling. De har funnet ut hvor i hjernen nettopp denne pasientens depressive symptomer sitter, og hvordan de kan dempe symptomene, forteller han.

Avansert oppgradering kan gi resultater

Andre forskergrupper har tidligere prøvd å operere inn elektroder i hjernen på depressive pasienter. I begynnelsen med stor suksess, men uten de store resultatene når pasientene ble undersøkt grundigere.

Den gode effekten i den nye studien skyldes trolig at forskerne har oppgradert metoden på et avgjørende punkt.

– I stedet for å stimulere hjernen hele tiden har forskerne sjekket når pasienten har depressive symptomer først, sier Martin Balslev Jørgensen.

Forskerne har fått den 36 år gamle kvinnen til å vurdere hvor deprimert hun følte seg mens de målte elektriske impulser i hjernen via elektrodene i kraniet.

De oppdaget at symptomene matchet aktivitetsmønstre i amygdala – den mandelformede kjernen i hjernens tinninglapp som blant annet håndterer frykt og forsvarsreaksjoner.

Dermed kunne de stimulere nettopp det området. Elektrodene kunne også fange opp når det var depressiv aktivitet.

Uvanlige depresjonsmønstre

Selv om elektrodene hjalp den 36 år gamle kvinnen, er den nye studien bare det første skrittet på en ekstremt lang vei.

Det er en metode der leger bruker avanserte elektroniske anordninger som er tilpasset den enkelte.

– Vi kan ikke trekke noen konklusjoner ut fra et forsøk med én pasient. Forskerne beviser at det er mulig, men ikke om det er en god idé, sier Poul Videbech, som er professor og overlege ved Center for Neuropsykiatrisk Depressionsforskning ved Psykiatrisk Center Glostrup i Danmark.

Et mulig problem ved den nye studien er at den 36 år gamle kvinnen varierer mellom gode og dårlige faser.

Vanligvis har pasienter med alvorlig depresjon det vanskelig hele tiden. Derfor er det ingen garanti for at behandlingen vil virke for pasienter med klassiske depresjonsmønstre, fortsetter Videbech.

Generelt opplever mange pasienter en omfattende placeboeffekt ved dyp hjernestimulering. De føler seg friskere etter å ha gjennomgått et så massivt inngrep, sier han.

For å sjekke dette må forskere lure en del av pasientene til å tro at de har elektroder i hjernen, mener Videbech.

Kan være høy risiko

Det kan være vanskelig å skaffe nok forsøkspersoner til videre forskning, poengterer Martin Balslev Jørgensen.

– Det er et stort inngrep. Derfor gjør man det ikke på pasienter med vanlige symptomer, sier han.

Depresjonen må være veldig alvorlig. Elektronene kan forårsake infeksjoner, og Parkinsons-pasienter har i noen tilfeller blitt dårligere. Det er en viss selvmordsrisiko, forteller Jørgensen.

Noen få blir også rammet av hjerneblødning, supplerer Poul Videbech.

– Dyp hjernestimulering er ikke veldig farlig. Over hundre tusen har blitt operert for Parkinsons, men selv usannsynlige bivirkninger er en katastrofe for de som rammes, sier Videbech.

Dyp hjernestimulans har potensial

Dyp hjernestimulering er i vekst som behandlingsform, og mange pasienter med epilepsi, parkinson og dystoni opplever bedring.

Det gir grunn til å tro at deprimerte også kan få nytte av behandlingen. Særlig hvis forskere kan gi stimuleringen uten at kraniet må åpnes, mener Martin Balslev Jørgensen.

– Depresjon er en forferdelig lidelse, og jeg håper at forskere kan finne en mindre invasiv måte å gjøre det på, sier han.

Referanse:

Katherine W. Scangos mfl.: Closed-loop neuromodulation in an individual with treatment-resistant depression. Nature Medicine, 2021. (Sammendrag) DOI: 10.1038/s41591-021-01480-w

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.