Kan forutsi depresjon hos eldre kvinner

Lave nivåer av et signalmolekyl i hjernen kan forutsi depresjon hos eldre kvinner.

Published
 (Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))
(Foto: (Illustrasjon: iStockphoto))

Om intrerleukin-6:

Signalmolekyl er en generell betegnelse for et ekstracellulært eller intracellulært molekyl som deltar i overføring av informasjon fra omgivelsene til celler eller mellom celler.

Eksempler på signalmolekyler er hormoner, vekstfaktorer, sekundære budbringere og G-proteiner.

Interleukin-6 er et signalmolekyl som skiller seg ut ifra hvite blodlegemer. Dette signalmolekylet kalles også et cytokin, som er en kategori av signalmolekyler som i dette tilfelle er et protein, og som rekrutterer forsvarsceller til et infisert område eller en skade.

Det har til og med antiinflammatoriske egenskaper og har derfor en sentral funksjon som regulator av immunsystemet.

Immunsystemet er de organer, vev og celler som har i hovedoppgave å ivareta immunforsvaret, dvs. kroppens forsvar mot fremmede mikroorganismer.

(kilder: denstoredanske.dk, mn.uio.no)

Symptomer på depresjon hos eldre:

Vedvarende tristhet og følelse av håpløshet, angst, tomhet eller irritasjon.

Noen gråter mye, andre virker «forstenet».

Nedsatt energi og økt tretthet.

Mangel på interesse og lyst til det man før satte pris på.

Søvnproblemer.

Dårlig appetitt og vekttap.

Følelse av pessimisme, skyld og hjelpeløshet.

Tanker på død eller selvmord.

Vansker med konsentrasjon, hukommelse og beslutning.

Stadig kroppslige symptomer som ikke skyldes fysisk sykdom.

(kilde: helsedirektoratet.no)

Prøver av ryggmargsvæsken til 83 eldre kvinner, tatt på 90-tallet, viste at de med lave verdier av signalmolekylet interleukin-6 hadde høyere risiko for å utvikle depresjon.

Signalmolekyl er en generell betegnelse på et molekyl som deltar i overføringen av informasjon fra omgivelsene til celler eller mellom celler.

Interleukin-6 er et slikt molekyl som skilles ut fra hvite blodlegemer, har betennelsesdempende egenskaper og en sentral funksjon i immunsystemet.

– Etter denne ryggmargsprøven ble kvinnene fulgt opp i sytten år med blant annet psykiatriske- og somatiske undersøkelser, og vi så en klar sammenheng mellom lav forekomst av signalmolekylet i hjernen og depresjon.

– Interleukin-6 var en klar risikomarkør og gjorde oss i stand til å anslå hvilke av disse kvinnene som risikerte å utvikle depresjon nesten tjue år i forkant, forteller Silke Kern som er spesialist og lege i nevrologi og psykiatri ved Sahlgrenska universitetssykehus i Gøteborg.

Usikker sammenheng

Hun understreker at funnene i denne undersøkelsen ikke gir grunnlag for endelige konklusjoner om sammenhengen mellom dette signalmolekylet og depresjon hos alle eldre.

– For det første var dette en studie gjort i regi av en undersøkelse av bare kvinner. Vi kan derfor ikke generalisere og si at våre funn også gjelder for menn. For det andre var dette en observasjonsstudie av et mindre antall personer.

– Det vi kan si med sikkerhet er at denne undersøkelsen fordrer enda flere studier for å få fastsatt en klinisk markør, sier Kern.

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Hun forteller at de allerede er godt i gang med ytterligere studier.

– Vi ser allerede på eldre i Gøteborg-området i aldersgruppen 70, 85 og 95, og håper å ha konkrete svar om betydningen av verdien av dette signalmolekylet i hjernen og utvikling av depresjon i løpet av ett til to år, utdyper Kern.

I motsetning til hennes funn, har tidligere studier vist at deprimerte pasienter ofte har hatt forhøyede verdier av signalmolekylet interleukin-6 i blodet.

– Vi vet ikke helt hvorfor vi ser et lavere nivå i hjernen hos eldre, men vi tror at dette henger sammen med at høy alder endrer sykdomsmekanismene. Alder endrer selve konsentrasjonen av signalmolekyl i immunforsvaret. Vi vet ennå ikke hvordan det henger sammen, men vi vil også forske videre på dette, utdyper Kern.

Bedre medisiner

Ifølge tall fra Helsedirektoratet led 100 000 norske eldre av depresjon i 2011. Nitten prosent av de over 60 år var deprimerte, mens tallene for deprimerte eldre i sykehus- og sykehjemsavdelinger var dobbelt så høyt.

– Antall eldre vil øke kraftig framover og da vil vi også få flere som sliter med depresjon og symptomer som søvnproblemer, nedstemthet, vansker med å kjenne livsglede og så videre. Først når vi forstår depresjonen bedre, vil vi kunne utvikle enda bedre strategier med tanke på terapier og medisiner, fastslår Kern.

Silke Kern er spesialist og lege i nevrologi og psykiatri ved Sahlgrenska universitetssykehus i Gøteborg. (Foto: Gøteborgs universitet)
Silke Kern er spesialist og lege i nevrologi og psykiatri ved Sahlgrenska universitetssykehus i Gøteborg. (Foto: Gøteborgs universitet)

Ifølge Helsedirektoratet er det i prinsippet fire forskjellige former for behandling ved depresjon hos eldre: Sosiale tiltak, psykoterapi (samtale), medikamenter eller elektrosjokk.

– I dag er antidepressive midler den mest brukte behandlingsform hos eldre og vi bruker medisiner som griper inn i serotonin- og adrenalinsystemet.

– Mitt håp er at vi kanskje kan få antiinflammatoriske legemiddel for depresjon i framtiden – legemidler med mindre bivirkninger og som fungerer for pasienter som det i dag er vanskelig å behandle.  Kanskje vil også forskningen legge grunnlaget for behandlingsformer som er preventive og angriper depresjonen før den oppstår, avslutter Kern.

Referanse:

Silke Kern et.al., Lower CSF interleukin-6 predicts future depression in a population-based sample of older women followed for 17 years, Brain, Behavior, and Immunity, august 2013 (sammendrag)