De spenner fra demokratiene i Europa og deler av Amerika i den ene enden – til diktaturene i Nord-Korea, Eritrea og Myanmar i den andre.
Men det går også an å dele verdens politiske lederskap i to store grupper:
Demokratier og autokratier.
Autokratier er land der den politiske makten i hovedsak er samlet hos én eller få personer. Dette er ofte diktaturer.
Regimes of the world er et internasjonalt forskningsprosjekt der statsvitere holder oversikt over land som er demokratier og land som ikke er det.
Den siste oversikten fra prosjektet, fra mars i år, viser at:
29 prosent av alle mennesker bor i demokratier.
71 prosent av alle mennesker bor i autokratier.
Fire slags regimer
Andelen av jordas befolkning som bor i et autokratisk styrt land, er nå den største på over tre tiår.
I en forskningsartikkel fra 2018 deler statsviteren Anna Lührmann ved Universitetet i Gøteborg og kolleger inn verdens politiske regimer i fire kategorier:
Liberale demokratier: Dette er godt fungerende demokratier der folket gjennom ordentlige demokratiske valg bestemmer hvem som skal styre landet. Beskyttelse av enkeltindividets rettigheter står sterkt. Domstolene er frie. Begrepet «liberal» handler her om beskyttelse av individets rettigheter. Det betyr ikke at man følger ideologien liberalisme.
Valgte demokratier: I disse demokratiene holdes det også valg som er frie og rettferdige. Men individene har ikke den samme beskyttelsen som i liberale demokratier.
Valgte autokratier: Her får innbyggerne delta i valg. Men de har ikke den friheten til å organisere seg og ytre seg, som må til om politiske valg skal kunne ses på som frie og rettferdige – og dermed meningsfulle.
Lukkede autokratier: Her får ikke innbyggerne delta i noen form for valg på landets politiske ledere.
Basert på Lührmann og kollegers inndeling av verdens land i fire grupper, har prosjektet Our World in Data ved University of Oxford i Storbritannia lagd denne grafikken. Den viser hvor stor del av menneskeheten som har bodd i demokratier og autokratier de siste 200 årene. Rødfargen er rene diktaturer. Mørkeblå er demokratier som Norge. Demokratiet vant fram etter 2. verdenskrig og etter Sovjetunionens sammenbrudd. Legg merke til endringen de siste årene – fra 2010 til 2021.
Et «demokrati» er ikke alltid det
Mange land regner seg selv som demokratier med frie og rettferdige valg, men blir ikke blir klassifisert slik av forskerne. Basert på Lührmann og kolleger sin definisjon er flere av disse landene autokratier. Tyrkia og India er to eksempler.
Annonse
Også for rene diktatorer er det et mål å framstå som demokratiske. Derfor kaller noen ganger ledere i diktaturer landet sitt for ting som«demokratisk folkerepublikk», slik som Nord-Korea gjør.
Grafikken viser land der befolkningen bor under de fire regimetypene lukkede autokratier, valgte autokratier, valgte demokratier og liberale demokratier. Drar du i spaken kan du se hvordan demokrati skjøt fart, først etter 1. verdenskrig og deretter etter 2. verdenskrig. Siste gangen det skjedde var etter Sovjetunionens sammenbrudd. De siste årene har demokratiet igjen vært i tilbakegang. Stadig flere mennesker bor nå i valgte autokratier, som Russland og India. Kina, Saudi-Arabia, Afghanistan og Cuba er eksempler på rene diktaturer. (Data fra V-Dem-prosjektet, Grafikk fra Our World in Data)
Trend vekk fra demokrati
I 2010 var verdens befolkning delt om lag 50/50 på innbyggere i demokratier og innbyggere i autokratier, ifølge Our World in Data.
I 2021 var altså fordelingen blitt om lag 30/70.
Trenden har det siste tiåret helt klart gått i retning av mindre demokrati og mer autokratiske styresett.
Utviklingen siden 1930 i forholdet mellom demokratier og autokratier, basert på forskningsprosjektet Regimes of the World.
Demokratiets vekst – og fall
I kjølvannet av begge de to verdenskrigene spredte demokratiet seg både i Europa, Latin-Amerika og deler av Asia. Etter slutten på den kalde krigen for 30 år siden spredte demokratiet seg også til mange land i Øst-Europa.
Rundt år 2000 bodde altså godt over halvparten av alle mennesker i land som kan kalles demokratier.
I dag bor 5,5 milliarder mennesker under autokratisk styresett. Mens bare rundt 2,3 milliarder mennesker bor i demokratiske land.
Flest mennesker i verden (45 prosent) bor i valgte autokratier. Russland, Tyrkia og Venezuela er tre eksempler på slik regimer. Fra og med 2019 falt også India inn under denne kategorien.
Annonse
Antallet lukkede autokratier – land som ofte er rene diktaturstater – har de siste årene økt fra 25 til 30. Myanmar er eksempel på et land som har gått fra å være demokrati til å bli et diktatur. Afghanistan er det samme.
To land – Armenia og Bolivia – endret i fjor klassifisering til å bli demokratier.
Tidligere president i USA, Donald Trump, er et eksempel på en politiker som brukte splittelse og polarisering som virkemiddel for å prøve å beholde makten. For Trump lyktes det ikke, selv om han nektet å godta valgnederlaget i 2021.
– Trump forstår politikk som konflikt, som kamp, hvor det handler om å delegitimere motstanden, altså om å så tvil om motstandernes gode intensjoner.
– Polarisering handler også om en vilje til å sette spillereglene til side for å oppnå gevinst i en politisk sak, sier Tore Wig, professor ved Institutt for statsvitenskap, i denne saken fra Universitetet i Oslo.
Kilder:
Our World in Data: How Many People Live in a Political Democracy Today? , 11. April 2022.
