- Før Obama selv kom til makta, var han svært eksplisitt i sin kritikk av Bush, sier seniorforsker Hilde Eliassen Restad ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) .

Hun har forsket på holdningen til folkeretten i amerikansk utenrikspolitikk fra Bush-administrasjonen til Obama.

I rapporten The War on Terror from Bush to Obama har hun funnet at Obama ikke greide å snu utviklingen og at han mislyktes i å få gjennomført mange av valgløftene sine.

- Obama var soleklar før valget i 2008. Han lovte at dersom han vant, skulle han stenge Guantanamo-basen i løpet av sitt første regjeringsår, han skulle legge ned militærkommisjonene og forby CIAs «black sites», de hemmelige irregulære fengsler verden over, forklarer Restad.

I dag har Obama i stor grad omfavnet de frihetene Bush benyttet seg av. Guantanamo er ikke stengt, og en del fanger er det vanskelig å gjøre noe med: de kan ikke verken dømmes eller settes fri, og sitter i en uendelig forvaring.

Venstresiden i hans eget parti kritiserer nå Obama for hemmelighold og maktarroganse.

Går lengre enn Bush

Når det gjelder bruk av droner, har Obama til og med gått lengre enn Bush. Han har omfavnet bruken av fjernstyrte, ubemannede droner.

- Obama er blitt glad i å bruke både droner og spesialstyrkene Special Operations Forces, sier Hilde Restad.

Nylig har USA også vedtatt en lov som gjør det mulig for amerikanerne å drepe sine egne statsborgere. Vilkåret er at det skjer på fremmed jord, og at det er en siste utvei for å få tak i personene det gjelder.

Allerede er det blitt bekreftet at to amerikanere er drept av sin egen regjering.

Utvidede fullmakter

Etter andre verdenskrig har Kongressen gitt den amerikanske presidenten stadig mer makt. Etter 11. september 2001 gav Kongressen president George Bush vide fullmakter til handling.

På denne måten kunne Bush iverksette krigen mot terror, og kunne i større grad enn før ignorere internasjonal rett, Folkeretten.

- Bush-administrasjonen hadde en uvennlig innstilling til folkeretten, og utfordret Genève-konvensjonens absolutte forbud mot tortur, forklarer Restad.

Tortur var ikke tillatt under Bush, men administrasjonen strakk stadig strikken langt for det de kalte «utvidede avhørsteknikker», som i virkeligheten grenset tett opp mot tortur. Waterboarding, en form for simulert drukning, er en av de mest beryktede avhørsmetodene.

En ny type fiende

I sitt arbeid har Restad særlig sett på kategorisering av fiender og definering av tortur i krigen mot terror.

- Bush-administrasjonen argumenterte for at krigen mot terror var en ny type krig, med en ny type aktører, sier hun.

Folkeretten forutsetter at partene i en krig er stater.

- Forskjellen som gjorde det mulig å forsvare midlene i krigen mot terror, var at USAs fiende denne gangen ikke var en nasjonalstat, men en terrorgruppering – Al Qaida, forklarer Restad.

- Det åpnet opp for nye definisjoner, lover og praksiser.  «Eksepsjonelle situasjoner fordrer eksepsjonelle midler», var argumentasjonen, forklarer Restad.

Ulovlig fiendtlig stridende

Det amerikanske justisdepartementet hevdet at siden Al Qaida ikke kunne sies å representere en stat, ville de ikke falle inn under krigsfangedefinisjonen i Genève-konvensjonen.

De ble dermed kategorisert på en ny måte; som ulovlige fiendtlig stridende (illegal enemy combatants). De ble unntatt fra de tradisjonelle rettighetene krigsfanger har.

Den nye typen fiende skulle være med på å legitimere at en nå definerte, bevarte og behandlet terrorister på måter som utfordret Genève-konvensjonene.

Den amerikanske militærbasen Guantanamo har siden 1903 vært definert som ikke-amerikansk territorium, og Bush-administrasjonen hevdet dette betød at amerikanske lover ikke gjaldt på basen.

- Imidlertid har USAs høyesterett motarbeidet Bush på dette feltet, tilføyer Restad.

- De har til og med konkludert med at Guantanamo er å regne som amerikansk territorium og kritiserer dermed åpent Bush.

Mente det han sa

Hilde Restad mener det er rimelig å anta at Obama mente det han sa i 2008, men at Guantanamo ikke når opp på prioriteringslista til en president som har hatt fire tøffe år.

Hun mener også  det virker som om Obama har endret syn på hvor mye makt presidenten burde ha i sikkerhetspolitikken, og at han nå er mer på linje med Bush.

- Det var viktig for president Obama å fokusere på helsereform og økonomi i sin første presidentperiode. Dermed har han unngått å bruke for mye politisk kapital på Guantanamo.

- Krigen mot terror er et område der han uansett scorer forholdsvis bra i meningsmålinger. Men hans egen venstreside er jo skuffet, da han hittil ikke har holdt valgløftene sine fra 2008, konkluderer Restad.

Referanse:

Restad, Hilde Eliassen (2012). The War on Terror from Bush to Obama. On Power and Path Dependency (pdf). NUPI-notat 798.