Siden 2005 har demokratiene i verden vært i tilbakegang. Tenketanken Freedom house og andre demokrati-rangeringer viser det samme: Stadig flere demokratier bukker under og stadig færre av oss bor i et demokratisk land.

– Men vi ser ikke lenger de dramatiske militærkuppene, som for eksempel i Chile i 1973 da tanks kjørte gjennom gatene og demokratiet var game over. Nå skjer tilbakegangen gradvis ved at grenser stadig flyttes, sier statsviter og professor Lise Rakner.

Gråsoneregimer

Når et land slutter å være demokratisk, går det ikke nødvendigvis over til å bli et diktatur.

– Vi kaller dem gråsoneregimer eller hybridregimer. De har alle kjennetegnene ved et demokrati, som valg, en opposisjon og flere informasjonskanaler. Men så er de ikke demokratiske likevel fordi det alltid er dem som sitter med makten som vinner valget, sier Rakner.

Alle land som går fra å være demokratier til å ende i denne gråsonen, går gjennom en lignende prosess selv om rekkefølgen kan variere.

– Noe av det første man gjør, er å kvitte seg med motstemmene og tilgang på alternativ informasjon. Da handler det om å kneble de uavhengige organisasjonene, for eksempel ved hjelp av snedig lovgivning, sier Rakner.

Hun forteller videre at deretter reduseres den frie pressen, for eksempel ved hjelp av målrettet skattlegging. Dette har vi sett eksempler på i Russland under Putin.

Personkult

Det er typisk at statsledere som ønsker å bygge ned demokratiet, benytter seg av tilsynelatende legitime virkemidler.

– De er opptatt av at ting skal se ordentlig ut fra utsiden. Derfor bruker de lovverket. Men intensjonen er å hindre alternative stemmer og syn, sier Rakner.

Slike regimer er også ofte kjennetegnet av at de har en karismatisk leder på toppen.

– En personkult hvor makten knyttes tett til lederen, er et veldig dårlig tegn. President Xi Jinping i Kina er et eksempel på dette, men også Donald Trump bygget opp en slik personkult under sitt presidentskap. Og da han ikke tok avstand til stormingen av kongressen i januar i år, er det et godt eksempel på et demokrati som knaker i sammenføyningene, sier Rakner.

Skriker i sosiale medier

Polarisering i den offentlige debatten er et annet dårlig tegn for demokratiet.

– Demokratiet er avhengig av at folk snakker sammen med innestemme. I dag bidrar blant annet sosiale medier til at folk istedenfor står og skriker på hver sin haug, sier Rakner.

Da kan resultatet bli en offentlig debatt som er så polarisert at ingen er villig til å høre på hverandre.

– Det er et problem fordi hele fundamentet for demokratiet er en meningsutveksling og samtale som kan få folk til å endre mening. Vi kan ikke bli enige hvis ingen er villig til å ombestemme seg, forklarer Rakner.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

• 

  Mer farlig åreforkalkning i kransarteriene hos menn enn hos kvinner

• 

  Mindre røyking under pandemien

• 

  Flere dør av hjerte- og karsykdommer mange år etter kompliserte svangerskap

• 

  – Det har ikke blitt større politisk avstand mellom kjønnene

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER