Dette er en remiks

Den digitale teknologien har satt oss i en kreativ knipe. Ungdom remikser andres arbeid og kaller det for eget. Det faller ikke i god jord hos alle.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Underholdningsindustriens iver etter å beskytte egen profitt og piratenes iver etter å bryte opphavsrettighetene ødelegger for den frie kulturen.

Dette påstår Lawrence Lessig i sin bok Free Culture: How Creativity is Strangled by the Law. Han er en av USAs største eksperter innen opphavsrett og fair use-prinsipp, som angår unntak for opphavsretten som sitatrett, rett til kopiering og lignende.

Lessig er jussprofessor ved Stanford, Barack Obamas tidligere kollega og skaper av Creative Commons-lisenser.

Han mener at de store mediekonsernenes iherdige arbeid for å implementere streng lovgivning om opphavsrett fjerner noen grunnleggende friheter som er nødvendige for kreativitet.

Og ikke minst, det gjør de nye generasjonene lite følsom for hva loven er og hvorfor den burde følges.

Lært opp til å dele

– Vi blir fra barnsbein av lært at vi må dele. Og det er til en viss grad lov å dele opphavsbeskyttet materiale med sine venner. Problemet er at Internett har utvisket grenser rundt hvem dine venner er og hvordan delinga foregår.

– Når underholdningsindustrien slår hardt ned på all deling på nett, oppfattes det som urimelig. Derfor oppfattes det ikke som ulovlig, sier Lars Vognild, seniorforsker ved Norut.

– I stedet for hele tiden å utvide lovverket til å begrense den teknologiske utviklinga, kan man spørre seg om man vil få en mer bærekraftig og interessant kulturutvikling hvis man løsner på opphavsrettreglene, sier Vognild.

Skyter spurv med kanon

Lessig mener at Internett gir oss en mulighet til å gjenskape en kultur vi deltar i aktivt, en kultur som lenge har vært erstattet av den passive forbrukerkulturen.

Han henviser til såkalt «user generated content» (USG), som man finner på nettsider som YouTube, Flickr og MySpace.

– Dette er amatørkultur på sitt beste der folk produserer noe de elsker, og fordi de elsker det de gjør, deler de det med andre, sier han i et av sine YouTube-foredrag.

Et eksempel er anime-musikkvideoer hvor ungdom mikser anime (japansk animasjonsfilm) og lydfiler for å skape noe helt annet. Dessverre kan dette gjøre dem til lovbrytere.

– Nylig laget elever ved Høgtun videregående skole en kortfilm som de lydsatte med en tittel-låt fra en James Bond-film og la ut på YouTube.

– De fikk jo sjokk da de fikk et brev fra en advokat hvor de ble fortalt at dette var ulovlig og det ble krevd at videoen ble fjernet.

– Man kan trygt si at dette er som å skyte spurv med kanon. Ungdom er ikke opptatt av åndsverk, de er opptatt av å uttrykke seg selv. At dette har kommet i konflikt med lovverket er i aller høyeste grad uheldig, forteller seniorforsker Njål Borch ved Norut.

Far North Living Lab

Creative Commons-lisensen (CC) er mye mer fleksibel enn dagens opphavsrett.

Mens opphavsretten tradisjonelt har beskyttet verk slik at ingen kan kopiere det, skrive det ut eller arbeide videre med det uten først å spørre rettighetshaver om tillatelse, innebærer CC at den som har skapt verket på forhånd gir tillatelse til kopiering og bruk, på visse vilkår.

For eksempel er det alltid krav om at den originale opphavspersonen krediteres, og ofte kreves det at åndsverket ikke kan brukes i kommersiell sammenheng eller endres på.

Creative Commons er dermed et genialt verktøy for dagens ungdom som lever sine liv på nett og formelig er klipp og lim-generasjonen.

Men også forskere, artister og nye næringer kan dra nytte av slike lisenser.

Kreativitetslab

Norut har tatt initiativet til prosjektet Far North Living Lab. Målet med prosjektet er å skape et forskningslaboratorium for digital kreativitet.

–Vi inviterer artister, kunstnere, næringsliv og sluttbrukere i Tromsø til å delta i et prosjekt som gir dem mulighetene til å dele og videreutvikle kreativt innhold og finne fornuftige løsninger for blant annet nettdistribusjon, sier Borch

Norut skaffer teknologien bak distribusjonsløsninga sammen med Bredbåndsfylket Troms slik at de som produserer innhold kan prøve ut nye kunstformer og forretningsmodeller i trygge omgivelser før de slippes ut på nett.

- Vi oppfordrer til innhold med Creative Commons-lisens slik at man kan bruke det i videre forskning.

Sensur av demokrati

Lessig påpeker at det er forskjell på remiksing, som er innovativ kultur, og piratvirksomhet. Han mener at det burde være tillatt å ta i bruk og gjenskape innhold på en kreativ måte.

Slik Disney har gjort i sin tid med Grimms eventyr og Mikke Mus.

– Folk kan bruke denne nå vanlige teknologien til å si ting annerledes. Internettdistribusjonen har på denne måten en demokratiserende effekt. Det er denne generasjonens alfabetisme. Det er sånn våre barn snakker, sier han i Youtube-foredraget.

– Vi kan ikke drepe instinktene denne teknologien vekker i våre barn, vi kan bare kriminalisere dem. Vi kan ikke stoppe våre barn fra å bruke det, vi kan bare drive dem til undergrunnen. Vi kan ikke gjøre våre barn passive, vi kan kun gjøre dem til «pirater».

Sensurerer du teknologien så sensurere du demokratiet, mener seniorforsker Njål Borch.

– Samtidig som man forsøker å implementere strenge opphavsrettregler på nettdeling, begrenser man ytringsfriheten og den frie samfunnskritikken. En modifisert reklame for joggesko med innskutte rapporter om barnearbeid er ikke noe som burde stoppes på grunn av rettighetene til å distribuere lydsporet som hører til.

– Tilpasser du lovverket for å tekkes underholdningsindustrien, hemmer du demokratiske prosesser på den andre siden. Det er de samme teknologiske mekanismene som ligge til grunn for begge!

Remiks har funnet veien til kunsten. Geriljakunstneren Banksy remikset det kjente Andy Warhol bildet av Marilyn Monroe med et bilde av modellen Kate Moss. Banksy versjonen solgte for 1 million kroner. Foto: http://www.flickr.com/photos/nic/55225434/
Remiks har funnet veien til kunsten. Geriljakunstneren Banksy remikset det kjente Andy Warhol bildet av Marilyn Monroe med et bilde av modellen Kate Moss. Banksy versjonen solgte for 1 million kroner. Foto: http://www.flickr.com/photos/nic/55225434/

(I denne artikkelen har journalisten klipt og limt fra bøker, artikler og material fra internett i tillegg til bruk av egne kilder. Dette er altså en remiks)

Powered by Labrador CMS