Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer

Politikken revolusjoneres ikke av sosiale medier

Sosiale medier har liten betydning i den politiske beslutningsprosessen, men har gitt en stemme til enkelte nye grupper.
30.8 2013 05:00


De som ikke er interessert i politikk i andre kanaler, bruker heller ikke sosiale medier.

Sosiale medier er i ferd med å finne sin plass i rekken av kommunikasjonsformer i en moderne politisk debatt.

De representerer ingen revolusjon, men inngår i en evolusjon av stadig nye kommunikasjonskanaler, viser ny forskning.

Førsteamanuensis Marius Rohde Johannessen ved Høgskolen i Vestfold har analysert bruken av sosiale medier blant annet i valgkamp, som partiprofilering og som ledd i lokaldemokratiet.

Det må være toveis kommunikasjon

- Dersom man er ute etter toveis kommunikasjon, er sosiale medier å foretrekke, forklarer Johannessen.

Det er viktig at informasjonen er skreddersydd og dreier seg om det folk er interessert i. Å sette opp en Facebook-side eller en blogg for at folk skal diskutere på mere fritt grunnlag, er lite interessant.

- Et gjennomgående trekk var klager over at man ikke får svar, eller at man ikke får svar man er fornøyd med – noe som i sin tur fører til at man ikke ser noe poeng i å delta i slike fora. Spesielt politikerne var sterkt fraværende i de aktuelle sammenhengene, sier Johannessen.

De uten makt er de mest aktive

De som har makt og innflytelse er lite interessert i sosiale medier.

- De aktive brukerne er derimot de uten formell makt, og de som er spesielt engasjert i den konkrete saken, sier forskeren.

Johannessen mener det kan ses på som et bidrag til en demokratisering at alle faktisk har mulighet for å delta i debattene i disse mediene. Samtidig er det imidlertid også slik at de som ikke er interessert i politikk i andre kanaler, heller ikke bruker sosiale medier.

Ikke overraskende må den grunnleggende politiske interessen være til stede hos de målgruppene man ønsker å nå.

Valgkampen 2009

Den norske valgkampen har avgjørende betydning for hvordan man stemmer – hele 40 prosent av velgerne bestemmer seg de siste ukene, og mange ombestemmer seg flere ganger i løpet av valgkampen.

Dette, og president Obamas suksess ved valget i 2008, førte til at alle partiene på Stortinget tok i bruk sosiale medier foran valget i 2009.

- Begrunnelsen for å ta disse mediene i bruk var blant annet å være til stede der potensielle velgere er, og at sosiale medier kunne gi muligheten for dialog med velgerne, skape engasjement og skaffe frivillige til valgkampen, fortsetter Johannessen.

Partiene var altså ute etter en dialog. Johannessens analyse av innholdet på de ulike nettstedene viser imidlertid at denne dialogen er svært begrenset.

Dette kan skyldes at partiene ikke hadde hatt tid til å lære opp politikerne i bruk av mediet, at sakene framsto som gamle, og at aktivitetene ikke var rettet mot konkrete velgergrupper.

- Så vidt vi kan se av min analyse av nettstedene førte de til et visst engasjement i og med at mange la igjen kommentarer og brukerhistorier, men de førte i liten grad til bevisstgjøring og engasjement.

- Deltakelsen lå på informasjonsnivået, med noe toveiskommunikasjon når politikerne helt eksplisitt ba om innspill, sier Johannessen.

Kun for partimedlemmer?

På Arbeiderpartiets nettside finner man MittAP, et nettsamfunn for medlemmer og sympatisører. Formålet er å spre kunnskap om partiets politikk og arrangement, legge til rette for debatt og informasjonsdeling, og å fungere som en ressurs for medlemmene i lokallagene.

Nettsamfunnet er delt i soner strukturert som blogger. Man skriver en post, og andre kan kommentere på posten. I tillegg finnes det sider med informasjon om aktiviteter i partiet, valgkampanjen og en kalender med begivenheter for stedet eller regionen.

- Min analyse av innholdet viste at de fleste innleggene var skrevet av politikere. Noen «vanlige mennesker» stilte konkrete spørsmål, men mesteparten av diskusjonen gikk mellom politikere fra ulike partier, sier Johannessen.

Enkelte uttrykte forvirring knyttet til om man som «vanlig menneske» kunne kommentere, eller om dette var et forum kun for Arbeiderparti-folk.

- Deltakelsen på nettstedet var tosidig – spørsmål og svar og informasjon. Resultatet må til en viss grad kunne sies å være bevisstgjøring og til en viss grad å ha ført til økt engasjement.

Byplanlegging

Diskusjonen Johannessen tok for seg gjaldt et sentralt område på 20 mål i en by på Sørlandet. Etter mange års diskusjoner og tautrekking vedtok bystyret i 2011 at 75 prosent av området skulle bygges ut, mens 25 prosent skulle være friområde.

Foran kommunevalget i 2011 mobiliserte en gruppe aktivister. De distribuerte en brosjyre på nett om hvordan man kunne stemme «parkvennlig», den ble spredd på Facebook og distribuert på papir.

Aktivistene var aktive på nett og i sosiale medier og hadde blant annet flere Facebook-grupper og blogger for å samle støtte. En av disse gruppene hadde på det meste mer enn 2000 som fulgte den.

- Det kan se ut som om omkring 400 personer fulgte aktivistenes oppfordringer, og det er liten tvil om at aktivistene hadde stor innflytelse, sier Johannessen.

- Gjennom sin målrettede innsats påvirket aktivistene sammensetningen av to bystyrer, og de har fått bystyret til å endre oppfatning.

Dette har ifølge forskeren ført til minst fem års forsinkelse i prosjektet, til en mer demokratisk saksbehandling og til flere rapporter om støy, forurensing og andre forhold.

Referanse:

Johannessen: Social Media as public sphere, doktorgradsavhandling, Universitetet i Agder 2013.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse