Delirium rammer én av fem sykehuspasienter i Norge og oppleves nesten alltid svært skremmende for dem som rammes.
– Pasienter feiltolker ofte situasjonen og kan for eksempel tro at en sykepleier som skal ta blodprøve egentlig er et spøkelse som skal drepe dem med et sverd. Pasientene stritter derfor naturlig nok mot behandling, forklarer forsker Lasse Melvær Giil.
I tillegg til at delirium er en utfordring i løpet av den akutte innleggelsen, er det knyttet til senkomplikasjoner som økt dødelighet og demens.
Til tross for at tilstanden er både vanlig og alvorlig, har det vært overraskende lite forsket på. Den har imidlertid fått mer oppmerksomhet de siste årene ettersom tilstanden også er vanlig ved covid-19.
Høye nivåer
Lasse Melvær Giil, forsker ved Universitetet i Bergen og lege ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, er en av forskerne bak en vitenskapelig artikkel som ble publisert i tidsskriftet Journal of Clinical Investigation.
Studien er et samarbeid med forskere fra Oslo Delirium Research Group ved Universitetet i Oslo, ledet av professor Leiv Otto Watne.
Studien viser at personer som opplever delirium, har høye nivåer av kinolinsyre i ryggmargsvæsken. Denne syren er et stoffskifteprodukt som kan dannes fra stoffer i blodet som oppstår ved betennelse og som kan være giftig for nervesystemet.
Dette er et funn som kan være med på å forklare hvorfor noen personer får delirium og et viktig bidrag til utviklingen av medisiner i behandling av tilstanden.
– Det er ingen som tidligere har kunnet påvise en så tydelig sammenheng, sier Lasse Melvær Giil.
Forskerne fant at kinolinsyre-innholdet i ryggmargsvæsken var sterkt knyttet til delirium hos hoftebruddspasienter. Studien er basert på et forskningsprosjekt som siden 2009 har pågått ved flere norske sykehus hvor en har samlet inn spinalvæske fra hoftebruddpasienter.
– Siden disse opereres i spinalbedøvelse kan vi tappe spinalvæske uten å påføre pasienten ekstra stress.
Lasse Melvær Giil er forsker ved Universitetet i Bergen og har samarbeidet med forskere i Oslo om de nye funnene knyttet til delirium.(Foto: Frida Urheim / Haraldsplass Diakonale Sykehus)
Håper å utvikle en medisin
Gjennom analyser av materialet har man funnet ut at delirium oppstår ved akutt sykdom i kroppen, men at det er hjernen som rammes.
Via vanlige blodprøver og undersøkelser av ryggmargsvæsken kan man studere kjemiske endringer som oppstår i hjernen ved akutt sykdom.
Syren som trenger inn i hjernen er giftig for hjernecellene og påvirker en reseptor som er viktig for kognisjon og psykose-lidelser. Kognisjon er det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre.
Nå håper forskerne at disse nye funnene kan være et viktig bidrag i utviklingen av en mulig medisin mot tilstanden. Dette finnes ikke per i dag.
– Det finnes legemidler som kan blokkere denne prosessen, men disse må først prøves ut i studier, påpeker Melvær Giil.
Målet med studien har vært å forstå hva som skjer i hjernen ved delirium gjennom analyse av spinalvæsker og blodprøver av pasienter med og uten delirium
Prosjektet er et samarbeid mellom UiB, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Oslo, og BeVital AS. Pasienter er inkludert på Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Vestre Viken og Diakonhjemmet. Målinger og analyser har i stor grad foregått i Bergen.
Forskningen er finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helse Sør-Øst.
