– Per i dag er det 101 118 nordmenn som har demens, 25 prosent flere enn det som er antatt tidligere, sier Geir Selbæk, som er forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og professor ved Universitetet i Oslo.

Den ferske studien ble presentert i dag av helse- og omsorgsminister Bent Høie og mat- og landbruksminister Olaug Bollestad på de årlige Demensdagene.

Samtidig ble det lansert et interaktivt norgeskart, basert på studien, som viser hvordan antallet personer med demens helt ned til hver enkelt kommune vil øke i fremtiden.

– Vi presenterer for første gang et nyttig verktøy som gir planleggere og politikere et skikkelig beslutningsgrunnlag. Ingen kan komme i 2050, når antallet personer med demens har mer enn doblet seg og si at «vi visste ikke», sier Selbæk.

Frem til i dag har vi ikke kunnet si med sikkerhet hvor mange som har demens i Norge. Prognosene, som har vært basert på tall fra utenlandske studier, har variert fra 70 000 til 104 000 personer.

En faktasjekk gjennomført av faktisk.no i 2018, konkluderte med at det virkelige tallet var nærmere det høyeste enn det laveste estimatet, men at man rett og slett ikke kunne vite sikkert, og at «årsaken til at det ikke finnes gode data fra Norge, er at det foreløpig finnes få gode studier av utbredelsen av demens på befolkningsnivå».

Over 10 000 personer over 70 år undersøkt

Studien var en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4). Alle nordtrøndere over 13 år ble invitert til å delta, og over 10 000 personer i aldersgruppen 70+ ble undersøkt.

– Det er en av de største undersøkelsene i verden av sitt slag, og på bakgrunn av dataene fra delprosjektet HUNT 70+ har vi kommet frem til et tall som er så sikkert vi kan få det, sier Selbæk.

– HUNT-undersøkelsen var ikke bare et spørreskjema. Folk møtte opp på feltstasjoner eller ble besøkt av oss og gjennomførte både fysiske og kognitive tester, forteller Selbæk.

– Dataene fra undersøkelsene ble så sett på av landets fremste klinikere på området, som diagnostiserte deltagerne. To og to eksperter så på de samme deltagerne. Dersom de ikke kom til enighet om en eventuell diagnose, ble en tredje ekspert involvert. Det var til slutt konsensus om alle diagnosene.

Funnene fra Nord-Trøndelag ble så standardisert for Norges befolkning, med hjelp fra Folkehelseinstituttet.

Demenskart for å planlegge helse- og omsorgstjenester

I tillegg til å presentere antallet personer med demens i Norge lanserer altså Aldring og helse et «demenskart» for å vise forekomsten også på fylkes- og kommunalt nivå.

Her er tallene kombinert med tall for befolkningsframskrivning fra SSB.

Med hjelp fra kartet mener Selbæk at Norge fortsatt har et handlingsrom på rundt ti år før det blir så mange eldre og dermed så mange personer med demens, at det virkelig vil kunne by på utfordringer for tilbudet av helse- og omsorgstjenester.

– Ut ifra kartet kan vi se at andelen eldre over 90 år med demens, altså den gruppen som har størst helse- og omsorgsbehov, vil øke med hele 700 prosent frem til 2050.

– Vi må derfor ikke bare utvikle de ressursene og omsorgsmodellene vi har i dag, men også tenke helt nytt omkring hvordan man skal kunne gi gode tjenester til personer med demens i fremtiden, fastslår Selbæk.

Størst usikkerhet i de minste kommunene

– Dette er spesielt viktig for de små utkantkommunene, som med høy fraflytning og høy gjennomsnittsalder i befolkningen, vil kunne få utfordringer med å dekke fremtidens omsorgsbehov.

Selbæk understreker samtidig at det er i de minste kommunene at usikkerheten i beregningene er størst.

– Jo mindre kommunen er, desto større er usikkerheten. For de minste kommunene, som for så vidt også kommer ut med veldig høy demensforekomst, er tallene usikre. Det er sikkert at de får høy forekomst, men akkurat hvor høy er usikkert, sier Geir Selbæk.

I tillegg til politikere og planleggere tror han at demenskartet også vil være nyttig for flere.

– Det handler tross alt om noe som angår mange, og som folk flest vil være nysgjerrige på. Jeg tror at kartet kan gi både ansatte i helsesektoren og ildsjeler noe å vise til når de er i kontakt med sine lokalpolitikere, sier han.

Referanse:

L. Gjøra mfl.: Current and future prevalence estimates of mild cognitive impairment, dementia, and its subtypes in a population-based sample of people 70 years and older in Norway: The HUNT Study. Journal of Alzheimer’s Desease, 2020. In press.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse?

• 

  Ny studie: Skrøpelighet blant eldre er mer utbredt i Norge enn tidligere antatt

• 

  Det finnes måter å forebygge demens på – og det er ikke en konspirasjonsteori

• 

  Forsker advarer mot ultraprosessert mat: – Kan fremskynde aldring

• 

  Selvmord blant eldre menn: Et oversett folkehelseproblem

• 

  Nye funn: Høyt kolesterol og synstap er nå inkludert som risikofaktorer for demens

• 

  Hva er felles for steder i Norge der folk lever lengst?

Les flere saker fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse her.