Hvordan ta vare på de etiske diskusjonene side om side med utvikling av lovverket?

- Dette temaet opptar meg, sier Åge Wifstad, førsteamanuensis i medisinsk filosofi ved Institutt for samfunnsmedisin i Tromsø. Han er medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) for andre periode.

- Det har skjedd mye i forhold til jussens betydning for medisinsk forskning de siste årene. Vi har fått mange nye lover, og i 2007 kommer den nye forskningsetikkloven. Man kan godt si det slik at jeg nærer en viss bekymring for at jussen skal fortrenge etikken, fortsetter han.

Etisk vurdering

Arbeidet i en etisk komité handler om å gjøre en etisk vurdering av et prosjekt, men hva er nå egentlig det? Noen kan sikkert også undre seg om det rett og slett er nødvendig med en egen etisk vurdering når vi har fått så mange lover.

Wifstad har lang undervisningserfaring i medisinsk etikk og mener at nettopp nå, til tross for lover, er det svært viktig å verne om etikkens plass i forhold til forskning. Utviklingen raser av gårde for eksempel på området bioteknologi.

Samfunnet blir mer og mer komplekst. “Noen” må passe på, og etikkomiteer er internasjonalt anerkjent som ett av virkemidlene.

Uklart ord

- Men etikk er et uklart ord. Er det så enkelt at det handler om den alminnelige samfunnsmoral? Og hva ligger i så fall i begrepet etisk vurdering, vil mange spørre seg.

- Jeg skal prøve å forklare hvorfor det er vanskelig å forklare. En etisk vurdering bygger på mer enn samfunnsmoral. For det første: Hver sak i en komité er spesiell. Altså er det faginterne prinsipper og regler som gjelder akkurat den saken, som skal tolkes og anvendes, sier Wifstad.

- Vanskelighetene kan ligge i å finne ut av hvordan de forskjellige lover berører en sak. Dessuten kan det være slik at delvis motstridende juridiske og etiske regler er aktuelle på samme tid. Med dette som bakteppe skal komiteen til sist ta en avgjørelse basert på etisk skjønn. Dette utgjør i sum en etisk vurdering, forklarer Wifstad.

Etisk skjønn

- Men det etiske “skjønnet” henger fortsatt litt i luften?
- Det er ikke lett å skille ut akkurat hva som er etisk skjønn, men jeg skal prøve. Det å se om en sak oppfyller krav som står i lover og regler, må mer defineres som juss enn etikk. Til en juridisk regel er det knyttet sanksjonsmuliget. Før har det ikke vært noen lov knyttet til selve forskningsetikken. Men nå med den nye loven, forskningsetikkloven, kan dette bli annerledes.

- Men vi kan gå videre. For å tolke og anvende en juridisk lov, trengs juridisk kompetanse. Det juridiske skjønnet bygger på denne kompetansen. Problemet er at det ikke finnes noen helt tilsvarende etisk kompetanse. Hva gjør vi da når vi skal bruke det etiske skjønnet? spør Wilfstad og forklarer:

- Basis for det etiske skjønnet er allmennmoralen, den kan finnes like mye hos leg som hos lærd. De etisk fagkyndige i REK har ingen spesialkunnskap om etiske “lover”. De er trenet, eller blir trenet, i å drøfte betydningen av moralbegreper og i å se etiske relevante likheter og forskjeller, men blir ikke av den grunn autoriteter på rett og galt.

Vi kan spissformulere forskjellen: En etiker forutsetter at skillet mellom rett og galt er allment kjent. En jurist har spesialkunnskap om nøyaktig hvor skillet mellom rett og galt går - etter loven.

Altså har de to ulikt grunnlag for utøvelse av skjønn. Vi er alle fullt kompetente til å utøve et etisk skjønn, bare juristen kan ta det juridiske skjønnet.

Lek som lærd

- Hvis jeg for eksempel var lekrepresentant i en komité, ville min stemme bli sett på som like viktig som en faguttalelse?

- Den etiske vurderingen som skal gjøres i en komité, er ikke mer innfløkt enn at vi skal minne hverandre på hva som står på spill. Og da er din refleksjon like viktig og nødvendig som min - som fagfilosof. Vi kan se på oss selv som forsøkspersoner. Ville jeg føle meg krenket av dette som skal skje med meg? Skjønner jeg hva som skal foregå? Er jeg i en spesiell sårbar situasjon som gjør at jeg er et “lett bytte” for forskningen?

Når man stiller disse spørsmålene, får man svar blant annet basert i egne følelser. Her nytter det ikke bare å henvise til lovverket. Altså; de etiske vurderingene står og faller på evnen til å sette seg inn i en annens situasjon.

- Men hva hvis nytten av forskningen er svært stor, kan en grense for ubehag da flyttes?

- Der berører du et punkt som illustrerer en etisk vurdering godt. Da har vi et etisk dilemma. Hva skal man velge, begge valg har i seg vanskelige etiske vurderinger.

- Denne situasjonen gir rom for argumentasjon, som juristene i foregående artikkel snakker om: Et rom hvor argumentene flyter fritt før konklusjonen fattes. Resultatet av en slik diskusjon ender ikke alltid med enighet, men med en stor grad av samstemthet. Og det holder, sier Wilfstad.

- Er du bekymret for at handlingsrommet for å utøve det etiske skjønnet blir mindre nå med ny lov?

- Jeg er opptatt av å ta vare på den måten å gjøre en etisk vurdering som eksisterer i dag. Ved å være oppmerksom og årvåken i situasjonen, tror jeg det er mulig. Nettopp fordi dette rommet er så skjørt, må det hegnes om. Det skapes ikke av seg selv, men av oss som sitter i komiteene, avslutter filosofen.