Vokter vitenskapelige tilbaketrekninger

Stadig flere publiserte artikler trekkes tilbake fra vitenskapelige tidsskrifter. Men hvorfor, og hva er årsaken til at vi ikke får vite om dem?

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det spør bloggerne i Retraction Watch.

- Dette har vært min besettelse de siste 2,5 årene, fortalte Ivan Oransky på The World Conference on Research Integrity i Montreal nylig.

Han er sjefredaktør for Reuters Health og underviser i medisinsk journalistikk ved New York University.

Sammen med Adam Marcus startet han i 2010 bloggen Retraction Watch. Målet var å rette søkelyset mot tilbaketrukne artikler. Oransky og Marcus hadde lenge irritert seg over at grunnene for at artiklene trekkes tilbake som regel ikke oppgis.

Oppgir ikke grunnene

Oransky mener det er et stort problem at tidsskriftene ikke gjør nok for å varsle leserne om tilbaketrukne artikler.

Ivan Oransky. (Foto: Retraction Watch)
Ivan Oransky. (Foto: Retraction Watch)

En studie publisert i Journal of Medical Ethics i 2011, viser at 31 prosent av tilbaketrukne artikler ikke blir markert i det hele tatt, noen nevner det kort i sammendraget, mens andre vannmerker pdf-en.

- Det er avgjørende at man ikke bare skriver at artikkelen er trukket tilbake, men også hvorfor den ble trukket tilbake, sier Oransky, som mener tidsskriftene har et viktig ansvar her.

- Det har du f**n ikke noe med, var et av svarene jeg fikk da jeg kontaktet et tidsskrift for å spørre om grunnen til en tilbaketrekning, forteller han. Vi i Retraction Watch mener dette i høyeste grad er vår – og lesernes – sak.

- En studie som ble publisert i tidsskriftet PNAS i 2012 viser at plagiering er grunnen til at to av tre studier blir trukket tilbake, sier Oransky.

Fagfellevurderte seg selv

Et eksempel er den koreanske forskeren Hyung-In Moon, som til nå har trukket tilbake 24 artikler publisert i Informa.

Moon fant sin helt egen måte å navigere i systemet for fagfellevurdering. Når han sendte inn artikler til tidsskrifter og ble bedt om å oppgi inn navn på aktuelle fagfeller som kunne vurdere artiklene hans, sendte han navn på reelle forskere, men med falske e-postadresser, administrert av ham selv.

Dermed endte han med å fagfellevurdere sine egne artikler. Ikke overraskende ble alle artiklene antatt.

- Det som avslørte ham til slutt, var at alle vurderingene kom tilbake til tidsskriftet i løpet av 24 timer, forteller Oransky.

- Dette gjelder for mange fuskere: de er smarte til et punkt og lurer systemet, men blir som regel tatt til slutt.

Plagiering: mer enn en «tilnærming»

Selv om plagiering er den vanligste årsaken til tilbaketrekning , tones dette ofte ned i grunnene tidsskriftene oppgir. Oransky listet opp et lite utvalg eufemismer brukt om plagiering:

«Utilskrevet overlapping,» «vesentlige originalitetsproblemer,» «et duplikat av en allerede publisert artikkel,» «en tilnærming som forfatterne beklager.»

- Det siste blir omtrent som å si at bankran er en tilnærming til bankdrift, kommenterer Oransky.

Oransky mener også trenden med det han kaller megakorreksjoner er problematisk. Dette er tilfeller hvor tidsskriftene korrigerer store og avgjørende deler av en artikkel, men uten å trekke den tilbake.

Bedring i sikte

Likevel mener han å se positive endringer. Flere tidsskrifter og forlag ansetter nå egne rådgivere for publiseringsetikk. I mange år var det vanlig å kun legge til én setning om grunnen for tilbaketrekning.

Nå skjer det stadig oftere at det lenkes opp til nasjonale registre og til ORI-rapporter (Office of Research Integritys granskingsrapporter).

Referanser:

Marcus & Oransky: We’re Mostly Wrong but Trust Us. Is the “mega-correction” here to stay?, Lab Times 1-2012.

Steen: Retractions in the scientific literature: is the incidence of research fraud increasing?, Journal of Medical Ethics, 2011;37:249-253, doi:10.1136/jme.2010.040923.

Fang m.fl.: Misconduct accounts for the majority of retracted scientific publications, PNAS, October 16, 2012, vol. 109 no. 42, doi: 10.1073/pnas.1212247109.