Mandag 1. mai trådte den nye forskningsetikkloven i kraft. Den stiller nye krav, særlig til forskningsinstitusjonene. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Ny etikklov skal gjøre forskningen mer redelig
Nå får universiteter og høgskoler større ansvar for juks og uredelig forskning. Flere er i ferd med å etablere egne redelighetsutvalg på grunn av den nye etikkloven.
Den nye loven heter «Lov om organisering av forskningsetisk arbeid» og fører med seg betydelige endringer for universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner i Norge.
– Institusjonene får et langt tydeligere og konkret ansvar for håndtering av forskningsetiske spørsmål og for å spre kompetanse innen forskningsetikk. Det er utmerket, sier Espen Engh, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene.
Ansvaret er som følger:
- Institusjonene skal sikre at forskningen deres skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.
- Institusjonene skal selv «behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer».
- De skal ha et redelighetsutvalg.
Flere institusjoner ønsker fellesutvalg
Mange institusjoner har allerede forskningsetiske utvalg som kan ta denne rollen, mens andre må opprette et nytt organ.
Fakta
Den nye forskningsetikkloven trådte i kraft 1. mai.
Forskningsinstitusjoner omfatter her offentlige og private institusjoner som har forskning som en av sine hovedoppgaver, som universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og større sykehus.
Daglig leder ved Fafo, Tone Fløtten, forteller at instituttet er i dialog med Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), med tanke på et felles redelighetsutvalg for instituttsektoren.
– Jeg tror ikke det ville være hensiktsmessig for oss å ha et eget redelighetsutvalg. Det blir for snevert. De ville kanskje få en sak hvert tiende år. Vi er derimot i ferd med å formulere statutter for et forskningsetisk utvalg, nå som den nye loven er på plass. Det vil kunne jobbe med forskningsetikk i bredere forstand, sier hun.
Når det gjelder opplæring i forskningsetikk, har instituttet allerede mange arenaer for dette.
– For det første skjer det hele tiden opplæring i forskningsetikk på de enkelte forskningsprosjektene, sier Fløtten.
– Vi kommer borti svært mange ulike problemstillinger, blant annet som følge av at vi driver med oppdragsforskning, vi forsker på sårbare grupper og at vi forsker i utlandet. Forskningsetikk inngår i både nybegynnerkurs og prosjektlederkurs, i tillegg har vi et årlig etikkseminar med temaer som er relevante for oss.
Snart redelighetsutvalg ved høgskolen
Seniorrådgiver Kristine Langerød ved Høgskolen i Sørøst-Norge forteller at deres institusjon er i gang med å etablere et redelighetsutvalg.
Både denne saken og planen for videre opplæring i forskningsetikk skal styrebehandles i løpet av juni.
– Kort fortalt er planen å bruke eksisterende rutiner og fora, som for eksempel emneplan, metodeopplæring, nettsider og rapporteringsrutiner til å øke fokus på forskningsetikk blant de tre rollene student, forsker, underviser og administrasjonen ved HSN, sier Langerød.
Ny rolle for Granskingsutvalget
Et av de nye momentene i loven er at Granskingsutvalget i De nasjonale forskningsetiske komiteene blir siste klageinstans i saker der det konkluderes med at en forsker har opptrådt uredelig.
Sekretariatsleder Torkild Vinther understreker at det er uvisst hva det vil bety i praksis, men de forventer en viss økt arbeidsmengde for utvalget. Granskingsutvalget skal fortsatt ha en veiledende rolle og kan stadig ta opp saker på eget initiativ.
For øvrig håper Vinther loven kan bli et positivt bidrag for å løfte forskningsetikk som tema.
– Jeg håper loven vil bidra til å løfte en bred diskusjon om forskningsetikk som sådan. Her er det tre viktige momenter:
- Loven fastslår forskernes eget ansvar for å følge god skikk når de forsker.
- Institusjonene må nå behandle alle saker med mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer, ikke bare de mest alvorlige, men også de såkalte gråsonesakene.
- Relevante saker som er behandlet, skal rapporteres til Granskingsutvalget.
Klare til å bistå
Direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene Espen Engh påpeker at de er klare til å bistå institusjonene ved behov.
– Vi har allerede utviklet og gjort tilgjengelig en lang rekke ressurser slik som retningslinjer, veiledere, antologier og nettsider som Forskningsetisk bibliotek. Vi engasjerer oss også i arbeidet med utvikling av nettressurser for utdanning. Og vi er tilgjengelige per epost, telefon og brev for å besvare spørsmål institusjonene måtte ha.
Referanse:
Lov om organisering av forskningsetisk arbeid. Lovdata, 2017
