– Å miste jobben og omdømmet og bli støtt ut av forskerfellesskapet svir sannsynligvis mye hardere enn om man hadde blitt dømt til en kortere fengselsstraff, sier Tore Lunde, leder av Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning. (Illustrasjonsfoto: Kent Skibstad, NTB Scanpix)
Bør forskningsjuks kriminaliseres?
Forskningsfusk kan utsette mennesker for smerte og i verste fall livsfare. Bør ikke da juksemakerne straffes? Eller er det å tape ansikt straff nok?
Fusk i forskning, eller vitenskapelig uredelighet som det kalles mer offisielt, defineres i mange sammenhenger som fabrikkering, forfalskning og plagiering (FFP).
I forskningsetikkloven brukes en bredere definisjon: «Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått fortsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning».
Nyheten om at Ibux kunne være farlig, gikk for noen år siden verden rundt og skremte mange som brukte de vanlige smertestillende tablettene. Kort tid etter ble den norske forskeren Jon Sudbø avslørt som en juksemaker.
Internasjonalt er studien som viste en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme, et av de mest beryktede tilfellene av forskningsfusk. Studien førte til en markant økning av meslinger i Storbritannia, med dødelig utfall for enkelte barn.
Selv om følgene kan være alvorlige, er det svært sjelden forskningsfusk ender med bøter eller fengsel. I en lengre debattartikkel satte det medisinske tidsskriftet British Medical Journal tidligere i år temaet på dagsorden.
Karer seg tilbake til forskningen
– Dagens sanksjoner er ikke tilstrekkelige. Selv om mange som har fusket, aldri returnerer til akademia, karer noen seg tilbake til et aktivt forskerliv, hevder Zulfiqar A. Bhutta i BMJ.
Bhutta er forskningsdirektør ved The Hospital for Sick Children i Canada. Han medgir at forskningsfusk kan være vanskelig å skille fra for eksempel inkompetanse, slurv og misforståelser. Men fusk som får store konsekvenser for helse og samfunn, bør kunne gi fengsel og bøter, mener han.
Tore Lunde, leder Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning. (Foto: UiO)
– Det er på tide å betrakte slik oppførsel i samme kategori som straffbart bedrageri og behandle det deretter.
Per Morten Sandset, professor og forskningssjef. (Foto: UiO)
