I februar lanserte Google DeepMind en kunstig intelligens som fungerer som en programvareutvikler. Den har fått navnet AlphaCode.

– AlphaCode kan sammenlignes med Google Translate. Men isteden for å oversette mellom to språk, som norsk og engelsk, kan AlphaCode oversette fra en beskrivelse av hvordan en oppgave skal løses, til en kode for et dataprogram, sier Morten Goodwin.

Han er professor på Universitetet i Agder og ekspert på kunstig intelligens.

En ny skanse for kunstig intelligens

Kunstig intelligens er dataprogrammer som er trent opp med store mengder data. De siste årene har det blitt stadig flere av dem. Noen programmer kan uttrykke seg nærmest som mennesker, mens andre hjelper leger å stille diagnoser.

Én yrkesgruppe har likevel unngått å bli automatisert: programmereren.

En programmerer eller programvareutvikler, skriver programkode på et språk som datamaskinen kan forstå. Både nettsider, apper og programmer på datamaskinene våre er skrevet med programkode, og bak hver av disse ligger det ofte tusenvis av arbeidstimer.

– Det krever gode analytiske evner og mye erfaring for å bli en god programmerer. En liten feil kan ødelegge et ellers fantastisk dataprogram. Og inntil nylig var jobben forbeholdt mennesker. Er det på tide å ønske velkommen til en kunstig intelligent programmerer? spør Goodwin.

Store begrensninger

I simulerte programmeringskonkurranser gjør AlphaCode det bedre enn 41 prosent av de menneskelige deltakerne. Dette er vesentlig bedre enn noen maskiner har vært i nærheten av tidligere.

– Vi kan mate inn en oppgavetekst i AlphaCode og den spytter ut programkoden. Eller nesten, da. For det er langt igjen før maskinene er bedre enn mennesker, sier professoren.

For uansett hvor imponerende AlphaCode kan virke, har den store begrensninger.

De fleste dataprogrammer har tusenvis av linjer med kildekode. AlphaCode klarer knapt å lage programmer som har mer enn et par hundre linjer.

– Jo lengre programmene blir, jo mer mister AlphaCode fokus. Store programmer blir komisk klossete og latterlige dårlige, sier Goodwin.

Med å endre verden

Maskinen må også gjøre tusenvis av forsøk før den finner en programkode som fungerer, mens menneskelige programmere jobber seg systematisk gjennom en kode.

– De tallrike forsøkene AlphaCode må gjøre, minner mest om tankeeksperimentet med et uendelig antall aper som sitter med et uendelig antall skrivemaskiner, og som før eller siden vil skrive Ibsens samlede verker, sier Goodwin.

Han mener likevel at Googles nyvinning stiller seg på samme linje som en rekke andre kunstige intelligente maskiner som nylig har gjort sin entre.

– Kunstig intelligens dukker opp som kraftige verktøy i fagfelt etter fagfelt, og programmere er ikke de eneste som får hverdagen sin endret. Slik internett gjorde sitt inntog på 1990-tallet og mobilapper på 2010-tallet, ser vi kunstig intelligens brøyte seg frem og revolusjonere nye felt. Slik er den digitale verden i endring, sier Goodwin.

Du kan høre hele episoden av podcasten Game Over her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  5 gjennombrot forma det norske demokratiet

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER