I fremtiden bestemmer du selv hvor fort dørene skal åpne seg

Det er på tide at automatiske dører og andre digitale systemer tilpasser seg farten og bevegelsene til hver enkelt person, ikke omvendt, mener designforsker.

Publisert
Ved bruk av applikasjonen som Lise Amy Hansen har brukt i forskningsprosjektet sitt, kan designerne avdekke alle bevegelsene som skjer når et menneske for eksempel passerer en automatisk dør. (Foto: AHO)
Ved bruk av applikasjonen som Lise Amy Hansen har brukt i forskningsprosjektet sitt, kan designerne avdekke alle bevegelsene som skjer når et menneske for eksempel passerer en automatisk dør. (Foto: AHO)

Når du går gjennom en automatisk dør, vil den åpne seg på samme måten, uansett om du er en rask 16-åring eller en litt tregere 60-åring.  

Designerne designer for gjennomsnittskroppen, og vi må alle jenke oss etter hvordan dører og andre systemer er programmert.

Da blir spørsmålet hvilken kropp det er riktig å ta utgangspunkt i – ung eller gammel, trent eller utrent, kvinne eller mann? 

– Den automatiske døren bør holde seg oppe lenger for en eldre som beveger seg saktere, eller gå fort opp og igjen for dem som kommer i høy hastighet, sier designer Lise Amy Hansen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

- Designere må lage mer fleksible systemer, blant annet etter hastighet til kroppen. Hvis ikke, vil vi bare tilpasse oss systemets føringer

Hun har skrevet doktoravhandling om temaet, der hun har vært med på å utvikle og testet ut et verktøy som avdekker bevegelse, og hvordan bevegelsesdata kan brukes i videre design av digitale systemer. 

Må tilpasse systemene

Slik blir testpersonens bevegelser omdannet til punkter og streker på en dataskjerm. (Foto: AHO, Lise Amy Hansen)
Slik blir testpersonens bevegelser omdannet til punkter og streker på en dataskjerm. (Foto: AHO, Lise Amy Hansen)

Våre urbane omgivelser er gjennomsyret av digitale interaksjoner, alt fra en vanlig automatisk dør til avanserte sikkerhetssystemer, eller de usynlige labyrintene på flyplasser når vi går fra maskin til maskin.

– Før digitale systemer blir satt ut i live, må vi skjønne hvordan systemet observerer bevegelse, og hvordan vi påvirkes av det. Systemene må være bedre tilpasset mennesker, med respekt for at folk beveger seg forskjellig. Det burde være sentralt i designprosessen, sier Hansen 

– Vi lever nå i en tid der infrastrukturen for digitale omgivelser legges. Det er behov for bedre forståelse knyttet til at design påvirker hvordan vi bruker kroppen, sier hun. 

Hun legger til at også selve bevegelsen er viktig.

– Det handler ikke bare om hva en person gjør, men hvordan det gjøres. Slik kan vi se hva en person vil. Dette kan design benytte seg av med stadig mer detaljerte bevegelsesdata, sier hun.

App viser data

Visualisering av en person som vinker. Den samme bevegelsen kan visualiseres på flere måter hvor forskjellige kvaliteter bli bragt frem, som bevegelsens hastighet, retning eller posisjon. (Sync) (Foto: AHO, Lise Amy Hansen)
Visualisering av en person som vinker. Den samme bevegelsen kan visualiseres på flere måter hvor forskjellige kvaliteter bli bragt frem, som bevegelsens hastighet, retning eller posisjon. (Sync) (Foto: AHO, Lise Amy Hansen)

I sin forskning har Hansen samarbeidet med designfirmaet Hellicar&Lewis om å utvikle en applikasjon som kan brukes til å observere og registrere alle mulige bevegelser som er knyttet til et design.

Applikasjonen kalles Sync, og visualiserer bevegelsesdata.

Den bruker 14 punkter på kroppen, og lar designeren velge hvordan hvert punkt skal visualiseres.

- Vi er flinke til å se og forstå bevegelse med våre øyne, men for å vite hva et system skal programmeres til å se, trenger vi verktøy som synligjør hvordan vi beveger oss, sier Hansen.

Hun ser for seg flere områder hvor Sync kan være avgjørende, ikke bare for hva vi gjør, men hvordan vi gjør det: 

- alarmer 
- sikkerhetssystemer
- lyssetting/lysetting
- smart houses
- oritentering (way finding)
- trening
- identifikasjon

Skreddersøm for folk med protese

Ved hjelp av design kan vi lettere utvikle forskjellige digitale verktøy til forskjellige kropper og forskjellige bevegelser.

Ifølge Hansen kan dette være spesielt nyttig innen medisin. Bevegelse er ikke bare en uttrykksform. Hvordan vi beveger oss er en sentral faktor for vår helse og her kan interaksjonsdesign spille en rolle. 

– Vi kan få skreddersydd systemer som samsvarer med visse skader, for eksempel for personer med protese. Eller for personer på det autistiske spektrum, som har stor variasjon i hvilke øvelser som passer.

– Vi lever nå i en tid der infrastrukturen for digitale omgivelser legges. Det er behov for bedre forståelse knyttet til at design påvirker hvordan vi bruker kroppen, sier forskeren. (Foto: AHO, Lise Amy Hansen)
– Vi lever nå i en tid der infrastrukturen for digitale omgivelser legges. Det er behov for bedre forståelse knyttet til at design påvirker hvordan vi bruker kroppen, sier forskeren. (Foto: AHO, Lise Amy Hansen)

– Det er ikke én løsning for alle – designere bør bruke bevegelsesdata til å både utfordre og utvide systemene. Det kan både forandre og forbedre mange liv, sier hun.

Referanse: 

Hansen, Lise Amy og Andrew Morrison: Communicating Movement - Full-body movement as a design material for digital interaction i International Journal of Design, vol 8, no 1 2014