Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
I 2019 etablerte professor Moutaz Haddara Ideas Lab ved Kristiania. Der tilbys kurs, foredrag og sertifiseringer innen teknologi.(Foto: OsloMet)
Gameren som ble professor: – Mange mente at jeg aldri ville få til noe, for jeg var så opptatt av spillkonsoller og datamaskiner
FORSKERPORTRETT: Han satt klistret til dataspillene gjennom hele oppveksten. Som voksen har han gjort en internasjonal akademisk karriere innen stordata. Moutaz Haddara er fortsatt leken og nysgjerrig.
Som barn var han en gamer. De eldre brødrene var bekymret fordi han satt klistret til dataspillene gjennom hele oppveksten. Han hadde til og med en klokke med dataspill på.
– Mange mente at jeg aldri ville få til noe, for jeg var så opptatt av spillkonsoller og datamaskiner, sier Moutaz Haddara.
I dag er han professor ved Kristiania, en anerkjent forsker innen datateknologi og leder for IDEAS Lab. Her studerer han og andre forskere teknologiske innovasjonsprosesser og underviser i hvordan bedrifter best kan benytte digitale verktøy.
Haddaras ekspertise er dataanalyse og ERP, altså systemer for bedriftsplanlegging. ERP står for «enterprise resource planning».
Nysgjerrig og opptatt av samarbeid
Interessen for teknologi og jakten på nye utfordringer bringer ham i stadig nye retninger.
– Jeg leter alltid etter nye utfordringer og forskningsfelt der jeg kan skape innovative løsninger på praktiske problemer, sier Haddara.
Derfor kaster han seg gjerne på temaer som bærekraft, «tingenes internett» og skylagring.
Han lar seg lett begeistre, og han elsker samarbeid. Ideene til nye forskningsområder kommer ofte fra mennesker han samarbeider med, eller fra studenter.
Barn kan lære mye av de riktige spillene. Mine barn på 6 og 8 år bygger nå et hus i 3D.
Moutaz Haddara.
– Jeg sier til studentene mine at de skal være nysgjerrige og ta de sjansene som kommer. Personlig har jeg vært heldig og har benyttet meg av mulighetene jeg har fått.
Som ung ble han tatt under vingen av anerkjente forskere. Han fikk lære håndverket. Det samme vil han gjøre for sine egne studenter.
– Hvis jeg ser at noen har det i seg, så foreslår jeg et samarbeid, slik at de kan lære hvordan man skriver vitenskapelige artikler. Samtidig lærer jeg selv noe nytt.
Haddara har publisert over 100 forskningsartikler og er rangert blant topp fem i verden på siteringer innen forskning på ERP-systemer.
Kunnskapsmiks
ERP, som er Haddaras spesialfelt, er altså dataprogrammer som skal hjelpe en virksomhet å styre alt fra produksjon til innkjøp og økonomi.
På 1980 og 1990-tallet var dette et felt i utvikling. De fleste organisasjoner hadde ikke interne systemer som snakket sammen, slik interne systemer gjerne gjør i dag ved hjelp av ERP.
Den gang var Haddara ung student i Alexandria i Egypt. Men det var ikke teknologi og informasjonssystemer han studerte.
– Da jeg begynte på universitetet, tenkte jeg at jeg måtte ta et fagområde jeg ikke kunne noe om. Datateknologi kunne jeg jo, sier han.
Annonse
Det ble finans. Da studiene var ferdige, fikk han jobb i en bank.
– Jeg ble der i tre uker, men likte det ikke. Jeg jobbet med rutinearbeid knyttet til transaksjoner. Det passet meg dårlig, sier han.
Professor Moutaz Haddaras ekspertise er særlig innen dataanalyse og ERP, altså tekniske systemer for bedriftsplanlegging. Click to add image caption(Foto: OsloMet)
Nyttig forskning på mange felt
I stedet ble han nettverksadministrator ved universitetet der han hadde gått. Og senere lærer i multimedieteknologi samme sted. Med tiden skrev han en masteroppgave som handlet om nevrale nettverk i store databaser, som i dag blir omtalt som dyplæring.
Dyplæring er prosesser der datamaskiner lærer å lære. De blir programmert til å kunne tilegne seg kunnskap om noe de ikke kan fra før. Dette er kjernen i det som kalles kunstig intelligens. På norsk er dette forkortet til KI og på engelsk til AI – artificial intelligence. Slike datasystemer kan tolke informasjon og deretter utføre en oppgave eller løse et problem uten at et menneske gir instruks.
Haddara har også forsket på hvordan det offentlige kan gjøre bedre innkjøp. Hvert år kjøper staten varer og tjenester for 650 milliarder kroner, som er rundt 40 prosent av statsbudsjettet. Gode analyser av den store mengden informasjon rundt innkjøpene vil bidra til bedre bruk av pengene.
Forskeren har også undersøkt om bedrifter kan bruke elementer fra spill, som konkurranse, samarbeid, belønning, til å skape suksess og nye løsninger. Såkalt spillifisering tar utgangspunkt i menneskets naturlige behov for å mestre og nå mål.
Haddara forsker med andre ord bredt og mye.
– Jeg tror man kan dele forskere i to grupper: de som forsker dypt og lenge innen ett felt, og sånne som meg, som forsker på mye forskjellig, sier han.
Verden rundt med viktig kunnskap
Nysgjerrighet og lysten på samarbeid har bragt ham over hele verden og har også gitt ham muligheten til å være rådgiver for Microsoft, EU, mange organisasjoner og offentlige instanser eller myndigheter.
Han har undervist blant annet i Australia, Egypt, Singapore, Forente Arabiske Emirater, Nederland og Sverige, og er professor II ved flere norske og utenlandske universiteter.
Annonse
– Jeg lar meg inspirere av forskjellige kulturer og studenter i andre land, sier han og tilføyer at alle som kan, bør skaffe seg utenlandserfaring.
– Det gir økt forståelse og kunnskap om hvordan kommunisere på tvers av kulturer.
Sammen med kolleger har han nå utviklet et nytt masterstudium kalt FinTech Business Innovation, med emner som etikk, anvendt teknologi, og penger og cyberjuss. Her får Haddara kombinert to av sine fagfelt: finans og teknologi.
– Dette er veldig spennende fordi det er et fremtidsrettet studium som få andre skoler tilbyr, sier han.
IDEAS Lab
Haddara og kollegaer etablerte IDEAS Lab i 2020. Målet et at studentene blir bedre i digitale ferdigheter slik at de er forberedt til en digital fremtid i og utenfor arbeidslivet.
Her får de lære om stordata, spillifisering, tingenes internett og såkalt blandet virkelighet, en kombinasjon av virtuell og utvidet virkelighet. Blandet virkelighet kan løse praktiske utfordringer innen for eksempel bærekraft eller helse.
Haddaras ekspertise og internasjonale nettverk har ført til at mange forskere fra utlandet har tatt del i forskningen og undervisningen ved senteret.
Barn kan lære mye av de riktige spillene
Haddara spiller fortsatt dataspill. For å koble ut, slappe av, glemme forskning og høye krav en stund. Nå spiller også sønnen og datteren dataspill.
– Barn kan lære mye av de riktige spillene. Mine barn på 6 og 8 år bygger nå et hus i 3D. De sørger for at det har strøm, vann og heis. Fordi de har en bil i spillet, bestemmer de seg for at den må ha en garasje. Dette er ikke noe barn normalt ville tenke mye på, og det er ganske imponerende, sier Haddara.
Han mener dataspill kan bidra til at barn lærer seg ferdigheter de kan bruke senere, som å samarbeide, jobbe målrettet og løse problemer. I spill står man ofte overfor komplekse utfordringer, og man må handle raskt.
Annonse
– Mange trekker frem de negative sidene ved spill. Men alt som overdrives, kan være skadelig. Jeg mener at spill utvikler fantasien hos barn, gjør dem løsningsorienterte og lærer dem å tenke strategisk, sier Moutaz Haddara.
Det er det han selv har erfart. Ferdighetene fra gutterommet har bidratt til å bringe professoren dit han er i dag.
Noen tech-begrep
Fintech: I skjæringsfeltet mellom finans og teknologi har vi de siste årene sett fremveksten av blant annet heldigitale banker, crowd-funding og digitale lommebøker. Innovasjon innen dette fagfeltet bidrar til å forbedre finansielle aktiviteter gjennom for eksempel tjenester via nett, applikasjoner, prosesser eller forretningsmodeller i finanssektoren.
Internet of things: «Tingenes internet» er gjenstander med nettilkobling, som automatisk kan samle, tolke og dele informasjon. Et eksempel er når sensorene i bilen din «snakker sammen» og avgjør at bilen din behøver service. Eller når klokka di forteller deg hvor effektivt du trener.
ERP: Dette står for enterprise resource planning og er datasystemer som skal skape god flyt i prosesser i et firma, slik at man kan drive virksomheten mest mulig lønnsomt og effektivt. Alt fra produksjon til personalaktiviteter kan kobles sammen og gi bedre oversikt.
Dataanalyse: Dette handler om å samle inn store mengder data fra ulike kilder for å analysere hvordan mennesker oppfører seg, hva vi kjøper, hvor vi er eller når det er mest kø på E6. Slik kan både systemer og vår oppførsel styres eller påvirkes. Informasjonen kan brukes for å redusere utslipp eller sørge for at et stort sykehus fungerer best mulig, noe som kan bidra til mer effektiv og rasjonell bruk av ressurser.
Blandet virkelighet: Dette er teknologier som kombinerer elementer fra den virkelige verden med digitale elementer på en måte som gjør at de to samhandler med hverandre på en naturlig måte.
