Torsdag 1. september gikk startskuddet. Da startet Statistisk sentralbyrå (SSB) de første intervjuene for å kartlegge voksnes grunnleggende ferdigheter.

Undersøkelsen, kalt PIAAC, skjer ikke bare i Norge. Den skjer i regi av OECD i mer enn 30 land og er den største noensinne.

– I alle land, også Norge, er svake grunnleggende ferdigheter hos voksne en utfordring for sosial og økonomisk velferd. Resultatene fra PIAAC-undersøkelsene gir derfor svært viktig kunnskap for å utvikle tiltak for bedre ferdigheter og kompetanse blant voksne, sier direktør Sveinung Skule ved Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Et representativt utvalg av den norske befolkningen deltar. I alt cirka 5.000 personer i alderen 16 til 65 år.

Data blir tilgjengelig for alle

Når datainnsamlingen er ferdigstilt og SSBs sluttrapport foreligger, er det HK-dir som har det overordnede ansvaret for at resultater og data blir kjent og tas i bruk.

– Det knytter seg stor spenning til resultatene når de foreligger i 2024. Da blir datasett fra alle land gjort tilgjengelige for forskere over hele verden. For aller første gang kan forskerne da sammenligne utviklingen i mange land over mange år, fra 2012 til 2022. Vi håper at også norske forskningsmiljøer vil kaste seg over de unike dataene, sier Skule.

Vanligvis blir spørreundersøkelser brukt til å kartlegge ferdigheter. Det som gjør denne undersøkelsen unik, er at den handler om konkret testing av ferdighetene.

Norge er bra, men …

Resultatene fra undersøkelsen i 2012 viste at Norges befolkning i alle ferdighetene lå over gjennomsnittet for de deltakende landene, i likhet med Finland, Nederland og Sverige.

Selv om Norge altså gjør det relativt godt, viste resultatene også at:

• 400.000 voksne i Norge har svake grunnleggende ferdigheter i lesing.
• 480.000 voksne i Norge har svake grunnleggende ferdigheter i regning eller tallforståelse.
• 800.000 voksne i Norge har svake dataferdigheter eller problemløsning ved bruk av data.

Og: I aldersgruppen 16–24 år lå Norge under gjennomsnittet i leseferdigheter og omtrent på gjennomsnittet i regning, sammenlignet med alle andre som svarte i samme aldersgruppe.

Mange norske forskere har brukt data fra denne undersøkelsen, både i egne norske prosjekter og i internasjonale samarbeidsprosjekter.

– Et stort spørsmål nå er hvordan ferdighetene har utviklet seg siden forrige gang, ikke minst i gruppene med svake ferdigheter, sier Sveinung Skule.

I tillegg til ferdighetstestene inneholder PIAAC-undersøkelsene et spørreskjema om respondentenes bakgrunn og livssituasjon. Skjemaet omfatter flere temaer for å se voksnes ferdigheter i sammenheng med blant annet jobbinnhold, arbeidserfaring, utdanning og andre kjennetegn.

Undersøkelsen kartlegger også hvordan ferdigheter brukes i arbeidslivet og i det daglige.

Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra HK-dir:

• 

  Ti anbefalinger for bedre dimensjonering av høyere utdanning

• 

  Norsk utdanning trenger tettere bånd til arbeidslivet

• 

  Norske og internasjonale studenter trenger flere møteplasser

Se flere saker fra HK-dir her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Fikk du med deg disse sakene fra HK-dir?

Flere studenter må på utveksling, meldte Stortinget.
Men trenden går motsatt vei

Hoppet av rotteracet og inn i naturen

Innvandrere stiller andre krav til barnehagen